Prosjekt:

Den sårbare Svalbardtundra – effekter av gåsegressing

En forskergruppe ledet av Århus universitet ved Jesper Madsen har studert hvordan den økte bestand av kortnebbgås, Anser brachyrhynchus påvirker vegetasjonen på Svalbard

 

 

I følge Madsen vil langtidsskader på tundravegetasjonen sannsynligvis øke med økende bestandsstørrelse av kortnebbgjess. Mest utsatt er lokalitetene som gjessene bruker før de etablerer reir i hekkekoloniene. Graden av skade vil imidlertid begrenses av snødekke, og er således både sesong- og årsavhengig. Den Svalbardhekkende bestanden av kortnebbgjess har vokst raskt fra 52 000 individer i 2006 til 81 500 individer i 2013.

 

Økende bestander av herbivore arter i Arktis forårsaker generelt betydelige skader på tundra-vegetasjonen. Dette er en habitattype som i liten grad tåler intensivt beite og bruker lang tid på å gjenvinne planteveksten. I dette studiet ble beiteaktiviteten registreringer i en syvårsperiode ved fire lokaliteter i Isfjorden. Arbeidet ble utført i områder som gjessene bruker både før de etablerer reir og i hekkekoloniene i selve reirperioden.

 

Resultater fra registreringene på Svalbard viser at det før reiretablering har vært en økning i bruken av de tørre og mindre gunstige i lokalitetene i tillegg til fuktige og foretrukne beiteområder. På våren smelter snøen først i de tørre områdene, mens snøen ligger lengre i de fuktige partiene på tundraen. Det forventes derfor at den økende bestanden av kortnebbgås og en sen snøsmelting om våren medfører en mer intensiv bruk av de tørre habitatene. Slike habitater tåler imidlertid beitetrykket dårligere og det vil ta lengre tid for tilvekst i motsetning til i de fuktige habitatene. Det er derfor sannsynlig at kortnebbgjessene kan påføre vegetasjonen langtidsendringer i slike habitater.

 

Kortnebbgås beiter noe annerledes i hekkekoloniene. Her beites det på våtmarkshabitater i nærheten av reiret, en habitattype som er betydelig nedbeitet flere steder. Beite i slike habitater gjør at gjessene raskt kan vende tilbake til reiret om det kommer en predator.

 

Basert på metode i dette studiet, foreslår Madsen et adaptivt overvåkingsprogram som inkorporerer gradienter i fuktighet og snødekke i fire kjerneområder for kortnebbgås i Isfjorden. Et slikt overvåkningsprogram anbefales koordinert med den internasjonale forvaltningsplanen for Svalbardbestanden av kortnebbgås (AEWA).