Kort vekstsesong og knappe ressurser gjør at «Timing is everything» for en arktisk blomst. På en solskinnsdag var det blant annet opptil 17 grader forskjell i temperatur mellom nordsida og sørsida av tua til arten fjellsmelle.
I dette pilotprosjektet har Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) fulgt utviklingen av utvalgte insektspollinerte arktiske planter (fjellsmelle, reinrose ogsvalbardvalmue) i sitt naturlige miljø gjennom vekstsesongen, fra snøen smeltet til frøene var modne om høsten, ved hjelp av kameraer og dataloggere. I løpet av den første vekstsesongen (2010), fulgte de alle tre artene, fjellsmelle, reinrose og svalbardvalmue. De fikk en del gode bilder, og fanget valmuens søken etter sol (helitropisme), og fant sammenhenger mellom økning i jordtemperatur, og blomstring hos reinrose.
I 2011 bestemte de seg for å følge fjellsmelle tettere, og overvåket kun denne arten med to kameraer.
Basert på nesten 23 000 bilder, er det dannet et detaljert bilde av hvordan fjellsmelle blomstrer. Dette er satt sammen til en informativ film som allerede er brukt i deler av undervisning. I filmen er det kombinert fakta og bildeserier som illustrerer hvordan veldig små forskjeller, som for eksempel plassering av blomstene: en blomst på sørsida blomstrer nesten en måned før en på nordsida av en og samme tue! På en solskinnsdag, var det opptil 17 grader forskjell i temperatur mellom nordsida og sørsida av den. Dette illustrerer også et generelt fenomen i Arktis – plantene som lever her, lever allerede på grensen av hva de kan tåle. Det betyr at mikroskopiske forskjeller i topografi kan bety liv eller død. Hvis en ser nærmere på landskapet, er det lett å se at en liten fordypning, eller plasseringen av en stein, kan være nok til å forbedre mikroklima opp på et nivå som muliggjør etablering av planter.
Opplysningsverdien i å vise hvor stor betydning mikroklimaet og små topografiske forskjeller har for planter på Svalbard er stor. Kunnskap skaper bevissthet rundt miljøet og dermed en miljøgevinst.
Resultatet fra dette prosjektet kan gi folk en liten vekker om hvor skjør svalbardnaturen kan være: minimale endringer kan gi store utslag.
Kostnader til dette prosjektet utgjorde kr 140 387, hvorav Svalbard miljøvernfond bidro med 70 000 kroner.