NVE, i samarbeid med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), har laget en rapport som gir en bedre beskrivelse av elve- og innsjøøkosystemene på Svalbard.
Rapporten inneholder en oversikt over de best undersøkte elvene og innsjøene på Svalbard. Den kommer også med konkrete forslag til hvilke som bør inngå i en fremtidig overvåking. Rapporten foreslår hvilke kjemiske/fysiske og biologiske parametere som bør overvåkes, samt hvilken innsamlings-metodikk som er best egnet. Målet med arbeidet er å bidra til en bedre forvaltning av ferskvannsressursene på Svalbard.
Oppsummering av hovedtrekkene med ferskvann på Svalbard:
- Isolasjon og et tøft klima har ført til en artsfattig ferskvannsflora og –fauna.
- Alger og bekkemose vokser i de fleste elvene.
- Fjærmygg er også en viktig gruppe både i innsjøene og i elvene.
- Verdens nordligste ferskvannsfisk, røye, er eneste fisk som lever og gyter i vassdrag på Svalbard.
- Elver på Svalbard har som regel kun vannføring 2–4 måneder i året, og innsjøene er dekket av is 9–10 måneder i året.
- Mer enn halvparten av vannet i vassdragene kommer fra breene, men nedbør og snøsmelting er viktig for vannføringen i små vassdrag. Det finnes også enkelte varme kilder som ved Bockfjorden, nordvest på Spitsbergen
- De fleste vassdragene er næringsfattige, men vassdrag under fuglefjell er ofte næringsrike. Stor tetthet av gjess, som oppholder seg på Svalbard i sommermånedene, bidrar også til at mange dammer tilføres næringssalter.
- Grunne dammer har ofte forholdsvis høye temperaturer om sommeren, men mange bunnfryser om vinteren, og er derfor fisketomme.