Norsk Polarinstitutt har fått midler til å utvikle GPS-instrumenter for å samle inn og overføre posisjonsdata for surgende isbreer, med høy oppløsning i sanntid.
Målet med dette prosjektet var å utvikle GPS-instrumenter for å samle inn og overføre posisjonsdata med høy oppløsning i sanntid. Målet var å overvåke isbrebevegelser på Kongsvegen, en Surge-bre, nær Ny-Ålesund, nordvest på Spitsbergen, noe som muliggjør tidlig deteksjon av forhold med rask strømning som fører til bresprekker. Systemet slik det er utviklet, består av en baseenhet plassert på et fast sted nær breen, på berggrunnen, og tre roverenheter installert på de ønskede overvåkingsstedene på isbreen.
Systemet ble bygget og testet tilfredsstillende i Tromsø i månedene før feltperioden våren 2022. I mai 2022 ble én base og tre enheter utplassert på Kongsvegen. Én roverenhet presterte ikke i det hele tatt, mens de to andre fungerte bra fra utplasseringen i slutten av april til midten av juni. Hastigheter beregnet ved å differensiere posisjonsdataene innhentet fra instrumentene er i tråd med de som er målt med våre høyoppløselige (dvs. kartleggingskvalitet) GPS-mottakere som bare kan lagre satellittdata for etterbehandling, etter nedlasting, to ganger i året. I midten av juni opphørte basedriften. Et besøk midt på sommeren ble gjennomført, da helikoptertransport var tilgjengelig, og en ny basestasjon ble installert. Dette fungerte imidlertid bare i noen dager etter avreise.
Under massebalansefeltarbeidet i slutten av august ble det installert en annen base på samme sted, men igjen sviktet den etter kort tid, etter at helikoptertransport ikke lenger var tilgjengelig. En siste tilgjengelig basestasjon ble installert nærmere fronten, på et sted hvor det var mulig å gå til fots, men også denne sviktet i dagene etter installasjonen, etter at feltgruppen hadde dratt. Årsaken til den fortsatte svikten til baseenhetene i feltet er uklar, men hypotesen er at det skyldtes oppbygging av statisk elektrisitet på de avsidesliggende stedene.
Prosjektet har innhentet verdifull lærdom, først og fremst at bedre skjerming var avgjørende for prosessorer som ble brukt til å kontrollere instrumentene. Til slutt brukte imidlertid instrumentene som ble designet etter at dette prosjektet var avsluttet en dyrere, men mer robust og feltdyktig kontrollenhet, og datalagring ombord ble lagt til på roverne for etterbehandling i tilfelle kommunikasjonsfeil.
Slik instrumentering reduserer det logistiske fotavtrykket, gjør det mulig å fortsette måleprogrammer selv under forstyrrende omstendigheter, som surger eller covid-epidemier, og muliggjør tidlig oppdagelse av potensielt farlige bre-surger, med tilhørende bresprekker.