Langtidsovervåking av svalbardrype (Lagopus muta hyperborea) er avgjørende for å forstå klimadrevne økologiske endringer og for å sikre en bærekraftig jaktforvaltning. Siden år 2000 har bestandstetthet blitt estimert ved hjelp av manuelle linjetakseringer av territorielle stegger i hekketiden om våren. Denne metoden har gitt en lang og verdifull tidsserie, men den er avhengig av gunstige værforhold, betydelig feltinnsats og omfattende bruk av snøscooter. Passiv akustisk overvåking (PAM) representerer et lovende alternativ ved å muliggjøre kontinuerlige lydopptak med redusert logistisk innsats og mindre miljøfotavtrykk. Før metoden kan tas i bruk som erstatning eller supplement til dagens overvåking, må den imidlertid valideres mot etablerte metoder.
I prosjektrapporten beskriver vi utvikling og evaluering av et PAM-basert overvåkingsopplegg for svalbardrype. Lydopptakere ble utplassert i fire dalfører innenfor det eksisterende overvåkings området og programmert til å ta opp lyd 10 minutter hver time gjennom begynnelsen av hekkesesongen over en periode på 8 år (2017-2024). Opptakene ble prosessert ved hjelp av automatiserte artsgjenkjenningsalgoritmer (LagoNET) for å registrere vokaliseringer fra steggene. Basert på disse registreringene beregnet vi en aktivitetsbasert bestandsindeks definert som totalt antall deteksjoner i løpet av de 10 dagene med mest akustisk aktive i april. Indeksen ble validert mot tetthetsestimater fra en hierarkisk punkttakseringsmodell basert på manuelle observasjoner.
Samlet for alle studieområder og år forklarte den PAM-baserte indeksen en betydelig del av variasjonen i manuelt estimerte tettheter, noe som viser at akustiske registreringer fanger opp både mellomårsvariasjon og romlig variasjon i steggenes forekomst. Sammenhengen varierte imidlertid mellom dalene, med sterk samvariasjon i Adventdalen og De Geerdalen, moderat samvariasjon i Sassendalen og svak sammenheng i Hanaskogdalen i hovedsak på grunn av sprikende resultater fra de to metodene i 2020. Til tross for slik variasjon indikerer resultatene at PAM har potensial til å gi et robust og effektivt mål på bestandstetthet.
Passiv akustisk overvåking reduserer feltinnsats og miljøpåvirkning betydelig, samtidig som metoden evner å fange opp tidsmessige endringer i bestandsstørrelse. Videre metodisk utvikling, inkludert optimalisering av utplasseringsdesign og utvikling av algoritmer for gjenkjenning av en keltindivider, vil kunne styrke metodens anvendbarhet ytterligere. Resultatene viser at PAM representerer et lovende og miljømessig bærekraftig verktøy for langsiktig overvåking av svalbard-rypebestanden.