Prosjekt:

Miljøvariable i innsjøer på Svalbard

Bresmelting har stor effekt på lysinnstrålingen i elver og innsjøer på Svalbard. Økende lufttemperatur og mer nedbør som følge av klimaendringer, kan ha stor innvirkning på produksjonsforholdene i innsjøene i årene framover

 

 

I prosjektperioden (2012-2015) er det satt ut temperatur- og lysloggere i et 20-talls innsjøsystemer på Svalbard, for å registrere vanntemperatur i innsjøer fra Isfjordområdet i sør til Nordaustlandet i nord. I flere av vassdragene er det også satt ut lysloggere, for å måler innstråling (lux) til innsjøene, dvs. hvor mye av sollyset som trenger gjennom snø, is og vann.

 

Generelt sett avtar vanntemperaturen i innsjøer nordover langs kysten, men det er også klare forskjeller mellom såkalte klarvannsjøer og bresjøer. Den sterkt brepåvirkede og 80 m dype Femmilsjøen på Mosselhalvøya opplever sjelden vanntemperaturer over 3oC, mens den maksimale sommervannstemperaturen i den 5 m dype og relativt klare Straumsjøen på Erdmannsflya, har variert mellom 12 og 14oC de siste årene.

 

Temperaturloggere som ble satt ut i utløpselvene ga relativt sikre estimater for hvilke tidsrom anadrom røye kan gjennomføre den årlige næringsvandringen mellom innsjøene og havet (tilstrekkelig vann er ensbetydende med at temperaturen er over 0 oC).

 

Registreringene av lysintensitet viste at i bresjøer, som for eksempel i Linnévatnet og Vårfluesjøen, avtok lysinnstrålingen kraftig ved økende vanntemperatur utover sommeren/høsten, fordi økt lufttemperatur økte bresmeltingen og dermed reduserte sikten i innsjøen til noen få cm. I disse innsjøene var faktisk lysinnstrålingen under den islagte perioden vesentlig høyere enn under den isfrie perioden om sommeren. I Linnévatnet utgjorde innstrålingen i den islagte perioden nærmere 80 % av total innstråling, dvs. at det vesentligste av primærproduksjonen trolig foregår mens det ligger is på innsjøene. I et framtidig endra klima med mer varme, kan den isfrie perioden øke, men økt nedbør i form av snø, kan kompensere for dette og i stedet føre til redusert innstråling og lavere produksjon i innsjøene i årene framover.

 

Kombinasjonen av temperatur- og lysinnstråling i innsjøene kunne i en del tilfeller gi rom for å estimere innfrysing og isgang på innsjøene, men sammenhengene er komplekse og estimatene vil i mange tilfeller bli svært usikre. Det ble også benyttet viltkameraer i en kort periode ved Linnévatnet, som viste seg svært nyttige for å stadfeste nøyaktig tidspunkt for islegging og isgang i innsjøen.

 

Bruk av temperatur- og lysloggere er ikke spesielt arbeidskrevende, men det er svært kostbart om en skal undersøke innsjøsystemer som ligger langt fra Longyearbyen og/eller Ny Ålesund. Bruk av denne type loggere kan bidra med svært nyttig informasjon om variasjon i viktige miljøvariable i vassdragene, spesielt i relasjon til kommende klimaendringer. Registreringene viser med all tydelighet at bresmelting har stor effekt på lysinnstrålingen, samt at ikke bare økende lufttemperatur, men også økende nedbør i form av snø, kan ha stor innvirkning på produksjonsforholdene i innsjøene i årene framover.