Prosjektet Klima og Biodiversitetsstatus i Svalbards fjorder (KlimaSvar) har sammenfattet eksisterende hydrografi, sjøis og planktondata/prøver for å bestemme eventuelle klimaeffekter på biodiversitet og produktivitet i Svalbards fjorder siden år 2001 og frem til nå
Overvåkning av planktonutviklinga i Isfjorden er spesielt interessant siden denne fjorden i seg selv er en klimagradient. Varmt atlantisk vann og ingen sjøis er tilstanden ytterst i Isfjorden mens innerst, i Billefjorden, er det kalde arktiske vannmasser som fortsatt dominerer selv om «klimaet» også her har blitt varmere med mindre isdekke.
Vi har best data fra tiden etter 2005 da økt innstrømning av Atlantisk vann allerede hadde inntruffet. I tiden før 2005 da Isfjorden var generelt kaldere og isen la seg har vi manglende data, med unntak av Billefjorden. Fra 2006 til i dag ser vi en økning i dyreplankton i Isfjorden, og det selv for den arktiske hoppekrepsen Ishavsåta (Calanus glacialis) – den viktigste planktonarten i Arktiske fjorder og sokkelhav. Økende mengde dyreplankton skyldes i hovedsak at Isfjorden de siste 10 årene har fått mer boreale/ nord-atlantiske arter i de ytterste og midtre delene av fjorden samt at «klimaet» har blitt mildere innerst i Isfjorden (Billefjorden) som har slått positivt ut for ishavsåta.
Fjordisen har minket kraftig på Svalbard og UNIS har gjort en betydelig innsats i å kartlegge biodiversiteten av de små dyr som bruker sjøisen som oppvekstområde. En ny art for Svalbard ble funnet og artsrikheten av rundormer (nematoder) og børstemark (Polychaeta) i sjøisen er kartlagt i Van Mijenfjorden, Storfjorden og Wahlenbergfjorden. Det ser det ut som om enkelte arter er avhengige av sjøisen som oppvekstområde for suksessfull reproduksjon, men mer data må samles inn for å bekrefte dette endelig.