University Of Iceland har fått midler til å fortsette en lang tidsserie om langtidseffekter av klimaendringene på Svalbards vegetasjon.
Langtidsstudiesteder ble etablert i Endalen i 2001 for å studere effekten av klimaoppvarming på vegetasjon i en rekke arktiske habitater, basert på oppvarmingsforsøk og overvåkning.
- Endalen-lokalitetene har vært en viktig del av det Internasjonale Tundra Experiment Network (ITEX) som representerer høyarktiske lokaliteter.
- ITEX datasynteser har avslørt stor spatial heterogenitet i vegetasjon responser på oppvarming over tundrabiomet med langsom og moderat respons i Arktis.
- Stedspesifikke resultater fra Endalen-lokalitetene viser at vegetasjon reagerer ulikt på omgivelses- og eksperimentell oppvarming i ulike habitater, og at relativt høy intraspesifikk variasjon i plantefunksjonelle egenskaper mest sannsynlig underbygger motstandskraften til høyarktiske plantesamfunn mot oppvarming, og forklarer deres motstand mot endring.
- Fortsatt overvåking av langtidsvegetasjonsplot er viktig for å muliggjøre bestemmelse av vegetasjon på vippepunkt og ulike tilstander med konsekvenser for økosystemfunksjonen.
- Endalen-eksperimentet ble utvidet i 2015 for å adressere de kombinerte effektene av oppvarming og eksklusjon av planteetere på vegetasjon og for å inkludere et større spekter av habitater.
Resultatene informerer om hvordan ulike vegetasjonstyper vil reagere på klimaoppvarming og potensielle konsekvenser for økosystemprosesser, landskapsdynamikk og klimatilbakemeldinger.
I høydynamiske høyarktiske miljøer, påvirket av rask klimaoppvarming og endringer i nedbørsmønstre, blir skråningene i økende grad destabilisert, noe som har resultert i siste gjørmestrømmer etter kraftig nedbør på Svalbard. Økt planteproduksjon kan bidra til å stabilisere jord gjennom utvidede rotsystemer, og dermed dempe disse effektene.
Slike vegetasjonsendringer kan imidlertid også redusere artsmangfoldet som antydet i tidligere studier på Endalen-lokaliteten. Videre kan oppvarmingsindusert vegetasjonsendring også påvirke tilstanden til den underliggende permafrosten. I det pågående prosjektet, INSULATE – UNIS, finansiert av NFR, skal S.I.Lang undersøke hvordan over- og underjordisk vegetasjon kan bidra til å beskytte bakken mot tidlig begynnelse av tining. Dermed kan selv små vegetasjonsendringer, knapt synlige, ha store påvirkninger på økosystemnivå.
Å identifisere vinnere og tapere blant plantearter samt vippepunkt for skifte av plantesamfunn vil hjelpe oss å forutsi konsekvenser på landskapsnivå av fremtidige klimaendringer.