Prosjekt:

Moving coasts

Svalbards miljøvernfond har gitt støtte til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) sitt prosjektet «Moving Coasts» hvor de har sett på kystlinjeendringer.

 

Kystlinjer er følsomme for det raskt skiftende arktiske klimaet og det observeres også raske endringer på Svalbardkysten. Foreløpig gjøres kvantitative målinger av kystlinjeendring på Svalbard kun på spesifikke lokaliteter, for det meste nær spesifikke objekter av interesse, mens mer fjerntliggende steder ikke overvåkes. For Isfjorden-området ble det utviklet et kart over kystsone geomorfologi av Jensen & Rubensdotter (2020), som gjør det mulig å vurdere fysiske prosesser som påvirker strandlinjen. For andre deler av Svalbard fantes det ingen kvantitative eller kvalitative vurderingsverktøy før dette prosjektet, noe som førte til at forvaltning av fjerntliggende kulturarv eller naturmiljøer var avhengig av observasjoner ved sporadiske besøk. Strandlinjeendring er også viktige indikatorer på endret bølgeklima, hydrologi eller eroderbarhet (relatert til kortere frysesesong, mindre is- og snødekke) og relevante for sedimentproduksjonsrater og transport- og lagringsveier ved forurensning.

 

Målet med MovingCoasts-prosjektet var å bidra til å løse dette problemet ved å gjøre fjernmålingsverktøy tilgjengelig for overvåking av kystlinjeposisjon og kystnære endringer på Svalbard. Fra lokale observasjoner rundt Longyearbyen vet vi at kystlinjeendringer på cm til m skala/år og stor sidevariasjon over korte avstander er vanlig. Et sentralt trekk ved Svalbardkysten er kompleksiteten til koblede prosesser (f.eks. hydrologi, sedimenttilførsel og bølgevirkning) og høy sidevariasjon av kystprosesser. En studie fra Longyearelva-deltaet viser sidevariasjon fra opptil 7 m erosjon på vestsiden av deltaet til 30 m vekst på østsiden av deltaet mellom 2009 og 2021 (Ottem, 2022). For at et fjernmålingsbasert verktøy skal være nyttig for ledelsesbeslutninger, må det ha en oppløsning som er bedre enn skalaprosessene på årlig skala, noe som er en utfordring hvis man bare sammenligner strandlinjer på satellittbilder.

 

Gjentatt overvåking av kystlinjeposisjon for hele Svalbard krever en metode som med høy presisjon kan isolere kystlinjen fra vann, snø, is, land og tidevann, verifikasjon gjennom feltobservasjoner og god forståelse for hvordan kystlinjen reagerer på prosesser som er vanlige på Svalbard. MovingCoasts-prosjektet har levert 1) en metode for å oppdage strandlinjen med m-skala nøyaktighet fra multispektrale satellittdata. Metoden er utviklet for et testområde i Forlandsundet og utvides for tiden til sentrale Spitsbergen. 2) Kystlinjekartlegging og kontrollposisjonering fra den nordøstlige delen av Prins Karls Forland. 3) Kartlegging og klassifisering av kystprosesser for kystlinjen for sentrale Spitsbergen fra ortofoto. Data vil være tilgjengelig via nettstedet https://svalcoast.com og etter hvert gjennom vitenskapelige publikasjoner.