Polarbears international har fått støtte til å gjennomføre et prosjekt om hi- overvåkning av isbjørn.
Hi-opphold er en kritisk periode i isbjørnens livssyklus, ettersom det gir isolasjon og beskyttelse for utviklende unger. Tidspunktet for fremvekst av- og forlatelse av hiet kan påvirke avkommets senere overlevelse, noe som gjør hi-atferd til viktige målinger i bestandsovervåkingen. Likevel, i et varmere og mer tilgjengelig Arktis, står hi-bjørner overfor økt risiko for forstyrrelser og miljøendringer.
Mellom 2016–2025 gjennomførte Polar Bears International, Norsk Polarinstitutt og San Diego Zoo et samarbeidsprosjekt for å studere isbjørners hi-aktiviteter på Svalbard.
Spesifikt hadde man som mål å karakterisere isbjørnfamilienes atferd i løpet av hi-oppvekstperioden ved hjelp av både spesialdesignede kameraer og kommersielt tilgjengelige sporkameraer for å få video og timelapse-bilder av høy kvalitet av binner og unger i løpet av fremvekstperioden. Mellom 2016 og 2024 utplasserte man kameraovervåkingssystemer på 21 antatte hi-lokasjoner og registrerte isbjørnaktivitet på 19 av disse. Kamerasystemer ble utplassert på ytterligere 3 antatte hi-lokasjoner i 2025, og data fra disse utplasseringene behandles for tiden.
Kamerasystemer avslørte detaljert innsikt i hi-fremvekstadferd, inkludert:
- Endrede hi-fremvekstperioder: Familier ble observert av kameraer som dukket opp rundt 9. mars på Svalbard, og de så ut til å forlate hiet tidligere enn tidligere registrert i denne populasjonen. Ytterligere overvåking er nødvendig for å fastslå om dette er en vedvarende trend. Endring av tidspunktet for hi-fremvekst kan potensielt sette avkommets fremtidige overlevelse i fare, ettersom ungene har kortere tid til å utvikle seg før de drar lenger ut til havisen.
- Variabel hi-tilstedeværelse: I noen tilfeller dukket bjørner opp fra hiet i mindre enn ett minutt før de gikk inn igjen, mens andre opphold utenfor hiet varte i flere timer. Når det gjelder å forlate hiet for godt, indikerte kameraopptakene at isbjørner holdt seg i nærheten av hiet sitt i et gjennomsnittlig opphold på 12 dager. Dette varierte imidlertid sterkt mellom isbjørnfamilier, fra 2 til 31 dager.
- Hi-bytte: Vi registrerte noen hunner som byttet hi – de forlot det opprinnelige hiet og ble observert mens de flyttet familien sin til et nytt hi.
- Morsavhengighet: Ungene så ut til å være sterkt avhengige av mødrene sine, og våget seg sjelden utenfor hiet alene. Ungene ble bare registrert utenfor hiet alene 5 % av tiden.
- Faktorer som påvirker atferden på hiet: Mødre og unger ble oftere sett utendørs og tilbrakte lenger utenfor hiet ved varmere temperaturer og jo lenger tid det hadde gått siden deres første opphold utenfor hiet. Disse funnene støtter ytterligere tiden som ble brukt i hiet som viktig for ungenes akklimatisering og videre utvikling.
Validering av data fra satellittelemetrienheter: Vi sammenlignet hiatferd observert på kamera med temperatur- og aktivitetsdata registrert av satellitthalsbånd som ble båret av himødrene for å kvantifisere hvor nøyaktige konklusjoner fra halsbånddataene var. Samlet sett samsvarte hiaktivitetene utledet fra satellitthalsbåndene godt med observasjoner fra kameraovervåking. Vi kombinerte deretter halsbånd- og kameradataene for å utvikle prediktive modeller for isbjørnhiatferd, noe som ga nye verktøy for å forbedre evnen til å overvåke hiaktivitet over hele Arkti
Å nøyaktig identifisere og forstå mønstre i isbjørners atferd i hi er avgjørende for å forutse responser på pågående miljøendringer, og for å proaktivt forvalte hihabitatet og redusere potensialet for interaksjoner mellom mennesker og isbjørner. Resultatene fra denne studien utdyper vår forståelse av atferd i perioden etter fremvekst og bidrar med nye verktøy for bedre fjernovervåking av hibjørner, noe som kan hjelpe til med bestandsovervåking og proaktiv beskyttelse og forvaltning av hibjørner for å minimere risikoen for forstyrrelser i denne kritiske tiden.