GOOSEMAP sammenfatter kunnskap om utbredelsen av de tre gåseartene kortnebbgås, hvitkinngås og ringgås på Svalbard. Stedfestede observasjoner er vist i kart (aggregert i 2.5×2.5 km ruter), og samler det som har vært tilgjengelig av informasjon fra en rekke institusjoner og privatpersoner. I 2012 er kartene oppdatert med nye data som er blitt tilgjengelig, og samlet inn, etter forrige lansering i 2009. I tillegg er GOOSEMAP nå også tilgjengelig på engelsk.
NINA sier den viktigste endringen siden 2009 er den betydelige økningen i antall datapunkter. For antall observasjoner er det for kortnebbgjess en økning på 60 %, for hvitkinngås 47 %, og for ringgjess 41 %. Samlet utgjør dette en økning på nærmere to tusen nye observasjonspunkter siden 2009. For satellittmerkede ringgjess er det en økning på 167 %. Når det gjelder lokaliseringen av punktene er det interessant med flere observasjoner av ringgjess på Prins Karls Forland. Flere av ringgåsbestanden drar herfra til Grønland for hekking der. For kortnebbgjess er det først og fremst en betydelig større datamengde som demonstrerer deres utbredelse på Svalbard, basert på observasjoner. Dette gjelder også for hvitkinngjess, der i tillegg nye ekspedisjoner med eksperter gir flere registreringer av hekkeaktivitet på Wedel Jarlsberg Land sør for Bellsund, i Van Keulenfjorden og van Mijenfjorden, samt innerst i Tempelfjorden og på Mitrahalvøya i nord.
NINA håper med dette prosjektet at informasjon om gjessenes forekomster på Svalbard blir kjent. Det er store variasjoner hvor sårbare artene er for forstyrrelse gjennom sesongen og denne er derfor inndelt i fem perioder. NINA sier det fortsatt er store hull i vår kunnskap om utbredelsen til gjessene i de ulike deler av sesongen grunnet følgende:
1) folk ferdes ikke over hele Svalbard, særlig tidlig og sent i sesongen, og
2) fordi det er en geografisk skjevhet i dekningen, med overvekt i den vestlige delen av Svalbard og sterk underrepresentasjon i de østlige områdene.
NINA mener GOOSEMAP kan bidra til å dokumentere hvor det er huller og hvor det for fremtiden bør gjøres en innsats for å få en bedre og mer dekkende kunnskap om gjessenes utbredelse. Antakelig finnes fortsatt mye informasjon som kunne vært lagt inn i disse kartene og NINA anmoder at de som har slike observasjoner legger dette inn i Artsdatabankens databasergjennom www.artsobservasjoner.no Ta gjerne også kontakt med prosjektleder for GOOSEMAP Ingunn Tombre, NINA.
Svalbards miljøvernfond har bidratt med kr 185 000 til dette prosjektet.