Prosjekt:

Status for revens lille bendelorm på Svalbard

Dvergbendelorm ble ikke observert verken hos østmarkmus eller hos hunder i Longyearbyen. Derimot ble smittede rever observert både i nærheten av Longyearbyen og på Hopen

 

I dette prosjektet har en studert utbredelsen av revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis) i østmarkmus, polarrev  og på Svalbard. De overordnede målene var å avdekke potensielle helseskader knyttet til tilstedeværelsen av E. multilocularis på Svalbard og avdekke mulige behov for tiltak. I tillegg ble nærvær av andre gastrointestinale parasitter analysert hos hunder.

E.multilocularis ble nylig rangert som den viktigste matbårne parasitten i Europa på grunn av sin helsehelse betydning. Sluttvertene blir infisert gjennom å spise smittede gnagere, og de sprer egg gjennom avføringen. Mennesker kan bli tilfeldige verter ved inntak av forurenset mat / vann, via miljøforurensning eller nær kontakt med smittede hunder. Hvis den ikke behandles er dødeligheten nær 100% hos mennesker.

 

Ingen E. multilocularis positive østmarkmus ble påvist i denne studien. På grunn av et utilstrekkelig prøvetakingsprogram, råtnet eller tørket mange av musene ut og de var derfor ikke egnet for obduksjon. Man kan derfor ikke utelukke at man kanskje har hatt smittede individer. Uansett, østmarkmus ble funnet over hele Longyearbyen, og i lys av de pågående klimaendringene er det fare for at de kan spre seg videre.

 

Den generelle forekomsten av E. multilocularis i polarrev i perioden 2014-2017 var 7,9%. I henhold til tidligere funn på Svalbard ble alle positive tilfeller med ett unntak oppdaget innenfor en radius på 60 km fra Grumant, kjerneområdet til østmarkmus / E. multilocularis. En enkelt E. multilocularis-positiv polarrev ble oppdaget i Longyearbyen, og selv om ingen positive østmarkmus ble funnet, er det teoretisk sannsynlig at E. multilocularis kan etablere seg, avhengig av tetthet av vertene.

 

Ytterligere en positiv polarrev ble funnet på Hopen, ca 300 km fra kjerneområdet Grumant. Disse funnene er urovekkende fordi de antyder at infeksjonen kan overføres til mennesker ikke bare i Grumant-området, men også i andre deler av Svalbard. Risikoen for infeksjon utenfor Grumant-området er sannsynligvis lav, men tidligere studier har tydelig vist at risikoen for infeksjon i rever faller med avstand fra Grumant.

 

Ingen hunder ble testet positivt for E. multilocularis i denne i undersøkelsen, og infeksjoner av andre gastrointestinale parasitter ble bare funnet hos to hunder. En kan dermed ikke utføre en skikkelig risikovurdering. Resultatene kan tyde på at dagens praksis med ormekurer i Longyearbyen er tilstrekkelig.