Prosjekt:

Effekter av dispergeringsmidler og strandvaskemidler på Arktisk hoppekreps

Prosjekt hvor målet har vært å undersøke om Arktiske hoppekreps er mer eller mindre sensitive for kjemikalier som kan benyttes som strandrensemidler, og å vurdere om standardtesten med Skeletonema er representativ også for den Arktiske arten ved lavere temperatur

 

 

I oversendelsen av prosjektet står det at i forvaltningsmessig perspektiv har vi ut fra de resultatene vi fikk i testene av akutt giftighet vært i stand til å skille ut spesifikke produkter som egner seg bedre enn andre til bruk ved opprydding av oljesøl på strand. Resultatene kan benyttes direkte i beredskapsplaner for oljesøl i Arktis og være til nytte om det blir aktuelt å vurdere å bruke strandrensemidler ved uhellsutslipp. Som et eksempel nevnes at basert på tidligere resultater ble et spesifikt produkt valgt ut til bruk under oljesølet fra Full City ved Langesund i 2009.

 

Målet med dette prosjektet var å undersøke hvor vidt Arktiske hoppekreps var mer eller mindre sensitive for kjemikalier som kan benyttes som strandrensemidler, og å vurdere om standardtesten med Skeletonema er representativ også for den Arktiske arten ved lavere temperatur. Tester utføres hovedsakelig på organismer som ikke er spesielt relevante hverken for Nordsjøen/Norskehavet eller Arktiske områder. I rapporten står det videre at resultatene viser at den Arktiske arten generelt er noe mer sensitiv. Imidlertid er ikke forskjellene større enn at rankingen av kjemikaliene/produktene blir den samme. Standardtesten for godkjenning av strandrensemidler i Norge (Skeletonema) var også mer sensitiv hoppekrepsen, noe som betyr at bruk av standardtesten ikke underestimerer toksisiteten på hoppekreps. Prosjektet sier at dette er ny kunnskap som fremkommer gjennom prosjektet og rapporten.

 

I rapporten presiseres det at prosjektet ikke har testet effektiviteten av produktene i å fjerne olje fra strender, da det ikke var inkludert i prosjektplanen. Det kan nevnes som et tiltak til oppfølging, i tillegg til testing av kombinasjonseffekter og giftighetstester på bunndyr. Mer konkrete oppfølgingsplaner viker mer relevant for andre typer prosjekter.

 

I følge SINTEF vil resultatene fra prosjektet være nyttig for Kystverket og Klif, i tillegg til institusjoner som er involvert i oljevernberedskap. Også andre som er pålagt å ha beredskapsplaner for oljeutslipp (for eksempel oljeselskaper) vil ha nytte resultatet fra prosjektet.

 

Svalbards miljøvernfond har støtte prosjektet med 300 000 kroner.