Prosjekt:

Lokal kunnskap og svalbardrøyeforvaltning

 

I 2010 ble det rapportert at samarbeidet mellom Sysselmannen og røyefiskerne ikke var optimalt, noe som blant annet gjorde seg gjeldende i form av manglende fangstrapportering av Svalbardrøye.

 

Prosjektet som ble gjennomført i løpet av 2017 og 2018 søkte ikke å finne svar på hvorfor ulike konflikter oppsto, men ville derimot kartlegge hvordan ulike kunnskapstyper blir etablert. Like fullt var den en ting som kom tydelig frem i forskningen: de tre ulike interessegruppene, bestående av de lokale fiskerne, forvaltningen, og forskerne, har ulike mål og interesse for ulike deler av Svalbardrøyeforvaltningen.

 

Forvaltningen fokuserer på å beskytte Svalbardrøya i henhold til hva forskerne anbefaler, og å finne praktiske løsninger for hvordan dette kan kombineres med et fiske. Forskerne er opptatt av røyas livshistorier, dens økologi, og jobber med å etablere denne kunnskapen. Fiskerne kan både ha interesse for og kunnskap om Svalbardrøyas økologi og forvaltningsmessige utfordringer, men de er i hovedsak interessert i naturopplevelsen rundt det å fiske.

 

Selv om dette kan synes selvsagt, er det ikke nødvendigvis selvsagt at detaljer knyttet til hvert av disse perspektivene blir forstått på tvers av de ulike gruppene.

 

De lokale fiskernes kunnskap om miljøet hadde kontinuitet, selv om den ikke var nøyaktig registrert. Hypotetiske spørsmål de stilte, og som ble konfrontert med biologene, tvang forskerne til å tenke utenfor sine oppsatte forskningsspørsmål. Noen av spørsmålene fiskerne hadde, viste atforskningsresultater og/eller forvaltningens forklaring for hvorfor man har begrenset fisket ikke har vært kommunisert grundig nok til fiskerne.

Alt i alt synes både forskere, fiskere og Sysselmannensmiljøvernavdeling å ha en felles forståelse for og verdsettelse av svalbardrøyas betydning, som kan danne utgangspunkt for enda bedre samarbeid i fremtiden.