Undersøkelser utført av Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har vist at jorda i deler av Barentsburg og Pyramiden inneholder svært høye konsentrasjoner av polyklorerte bifenyler (PCB). Undersøkelser utført av Akvaplan-niva har vist at forurensning på land har spredt seg til det marine miljø. Det ser imidlertid ut til at spredning fra land til sjø hovedsakelig har skjedd under flomhendelser, dvs. med partikler, og det er usikkert hvor mye som har blitt transportert oppløst i vann. Det er den oppløste fraksjonen som er tilgjengelig for opptak i planter og dyr (den biotilgjengelige fraksjonen). Biotilgjengelighet og spredning påvirkes i stor grad av lokale forhold (geologi, temperaturer, nedbør, vind, osv.), og det er derfor ikke alltid mulig å vurdere effekten av forurensning uten å gjennomføre stedsspesifikke undersøkelser. Svalbard har unike geologiske forhold som kan påvirke forurensningsdynamikken i enkelte områder. Kull, som finnes naturlig i berggrunnen flere steder, kan absorbere enkelte forurensningskomponenter og dermed redusere biotilgjengelighet.
For å teste hvordan biotilgjengelige polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og PCB er i jord fra Pyramiden på Svalbard, ble det utført en eksperimentell studie. Jord fra forskjellige områder, som representerer et spekter av forurensningskonsentrasjoner og kullinnhold, ble blandet med ulike mengder kull og vann. Deretter ble passive prøvetakere plassert i jord/kull-blandingen og prøvene stod ved lav temperatur (5 ℃) i 51 dager. De passive prøvetakere absorberer miljøgiftene PCB og PAH fra vannfasen (Cfree), og konsentrasjonene i passive prøvetakere kan derfor brukes som et mål for den biotilgjengelige fraksjonen.
Resultatene fra forsøkene viser at jordegenskaper, som innholdet av totalt organisk karbon (TOC), binding av organisk karbon (S1, S2, S3) og konsentrasjonene av PAH og PCB, var viktigere for utlekkings- og absorbsjons-prosessene enn de eksperimentelle variablene (tilsatt kull og vann). Mange av jordprøvene hadde allerede et høyt kullinnhold som en del av de naturlige egenskapene ved jord fra Pyramiden og utlekkings- og absorbsjons-prosessene av PAH og PCB fra disse prøvene var generelt lavere enn for prøver med lavere organisk karboninnhold (mindre kull). Tilført kull påvirket de biologisk tilgjengelige konsentrasjonene av noen forbindelser. Selv om jordegenskaper hadde større innflytelse på tilgjengelighet for opptak av PAH og PCB, reduserte tilsatt kull biologisk tilgjengelighet av PAH og PCB i jord med et opprinnelig lavt kullinnhold. Det er mulig at en økt effekt kan oppnås ved å øke mengden tilsatt kull.
Et moderat opptak i de passive prøvetakerne, til tross for høye forurensnings-konsentrasjoner i jord, indikerer at forurensningene er sterkt bundet til jorda og at en begrenset andel er tilgjengelig for opptak i planter og dyr under naturlige forhold. Dette betyr også at transporten med vann er lav. Imidlertid vil transport fra land til sjø med partikler fortsatt forekomme.
Konklusjon fra undersøkelsen er derfor at høye forurensningskonsentrasjoner i Pyramiden representerer en moderat risiko for organismer siden biotilgjengeligheten er lav. Lokalt kull kan være et enkelt og kostnadseffektivt «bindemiddel» for noe av den påviste forurensningen, men det er behov for mer forskning for å kvantifisere hvor store mengder som trengs for å oppnå en betydelig effekt for de forskjellige jordtypene.