Resultatene fra dette prosjektet viser arealtall for forstyrrelse av tundraens overflate, der de vanligste naturlig forekommende forstyrrelsene «grubbing» ved kortnegggås og skader på planter etter is-lag om vinteren er valgt som eksempler. Grubbing ved gås skjer i fuktige, mosedekte habitater og våtmarker, og vinter-skader hovedsakelig i habitater med dvergbuskene kantlyng eller reinrose. Vi har sammenlignet arealtall for forstyrrelse målt med felt-metodikk (30 meter lange transekter), arealer kartlagt med differensial GPS (linjer eller polygoner) og ved drone-bilde (målt over små kvadrater som vegetasjon overvåkes i), og presenterer veiledning for valg av metodikk.
Prosjektets resultater viser konkrete tall på hvor stor andel av tundraens overflate er forstyrret av beitende gjess eller de hyppig forekommende is-lagene på tundraen om vinteren. Resultatene underbygger funn i
annen forskning, som viser at denne typen forstyrrelser er vanlige, selv om hver enkel forstyrrelse er liten i størrelse og hvor og når forstyrrelsene forekommer varierer mye mellom årene og mellom enkelte deler av
landskapet. Resultatene kan forhåpentligvis være nyttige som sammenlignings-grunnlag i fremtiden, skulle forstyrrelses-regime endre seg, eller at det trengs å sammenlignes med for eksempel areal påvirket av tråkk av mennesker.