TICTOC-prosjektet (Temporal and spatial trends in microplastic pollution in Svalbard coastal waters) hadde som mål å undersøke kildene og spredningsveiene til flytende mikroplastforurensning i kystfarvannene rundt Svalbard. Ved å sammenstille nye data fra 2024 med tre foregående års forskning (2021-2023) skapte prosjektet et fireårig perspektiv for å forstå ikke bare hvor mye plast som finnes, men også hvordan den
beveger seg, hvor den samler seg, og hvilke faktorer som påvirker den fra år til år. Arktis gjennomgår rask miljøendring og står overfor økende press fra menneskelig aktivitet. Å forstå om plastforurensningen kommer fra lokal aktivitet eller føres med havstrømmer fra fjerne kilder, er avgjørende for å utforme effektive vernestrategier. Svalbards fjorder, hvor breer, elver og hav møtes, er perfekte naturlige laboratorier for å studere disse komplekse prosessene. Gjennom vårt fireårige perspektiv på Isfjordsystemet fant vi ingen enkel økende eller minkende trend i mikroplastforurensningen. I stedet avdekket vi flere sentrale mønstre i hvordan plasten oppfører seg fra år til år:
1. Et tydelig forurensningskart: Et stabilt og slående mønster viste seg. De høyeste konsentrasjonene av flytende mikroplast ble konsekvent funnet i Adventfjorden, nær Svalbards hovedbosetning, Longyearbyen.
Derimot viste den fjerntliggende og ubebodde Tempelfjorden svært lave eller ikke-påvisbare nivåer. Dette gir sterke bevis for at lokal menneskelig aktivitet er en betydelig og vedvarende kilde til plast i disse
kystfarvannene.
2. Faktorene som påvirker plasten: Når plast først kommer inn i fjordene, påvirkes den av kraftige miljøprosesser.
• Vind og havstrømmer fungerer som langdistansetransportører. De kan flytte forurensning og samle den i uventede, midlertidige «hotspots», slik som ble oppdaget i Billefjorden i 2024.
• Elvefronter spiller en dobbeltrolle. Der ferskvann møter sjøvann, skapes en naturlig front som ofte fungerer som en grense, som både samler plastforurensning og forhindrer dens videre spredning inn i indre
fjordområder.
• Biologisk aktivitet, som oppblomstring av dyreplankton, kan endre hvordan plast oppfører seg, og kan føre til at den synker eller kommer inn i den marine næringskjeden.
3. Et upåvirket referansepunkt: Vår forskning bekreftet at elver og smeltevann fra breer som renner fra ubebodde arktiske landskap er rene og fri for mikroplastforurensning. Dette viser at disse naturlige
vannveiene, uten lokale menneskelige kilder, ikke bidrar til problemet. TICTOC-prosjektet leverer et avgjørende flerårig datasett som er grunnlaget for det neste, viktige steget: å utvikle prediktive datamodeller. Disse modellene vil være nøkkelverktøy for å kvantifisere plastkilder, forutsi hvordan forurensning vil endre seg i et endret klima, og beregne langsiktige risikoer for det arktiske økosystemet. Denne prediktive evnen er avgjørende for å skape effektive strategier for å beskytte det sårbare arktiske marine miljøet