Prosjekt:

Varmere, våtere, villere Svalbard

Svalbardvinteren har blitt varmere og mer regnfull med konsekvenser for dyreliv og samfunn. NTNU presenterer her en trend som har forsterket seg det siste tiåret

 

 

Målet med det tverrfaglige prosjektet «Vinterregn» (NTNU) var å analysere historiske vinterklimaendringer, ekstremværet i januar-februar 2012 og framskrivinger basert på klimamodeller, samt evaluere noen av konsekvensene for naturmiljø, samfunn og plante- og dyreliv.

 

Resultatene fra prosjektet viser at svalbardvinteren har blitt varmere og mer regnfull, en trend som har forsterket seg det siste tiåret. Varmebølger og kraftig regnvær midtvinters fører til økt permafrosttemperatur, sørpeskred og bakkeising. Disse endringene i naturmiljøet har negative konsekvenser for samfunn og infrastruktur. Den ekstreme varmebølgen og det kraftige regnværet i januar-februar 2012 medførte blant annet ei ødelagt gangbru og stengte veier på grunn av sørpeskred, og ising førte til redusert flytrafikk og begrenset framkommelighet i terrenget. Dette kan ha bidratt til den reduserte aktiviteten hos turoperatørene og nedgangen i hotellovernattinger resten av vinteren.

 

Resultatene fra prosjektet støtter også hypoteser om at bakkeising som følge av kraftig regn midtvinters kan virke negativt på både plante- og dyreliv. Rypefangsttallene var svært lave høsten 2012, og dødeligheten var høy i alle de overvåkede reinsdyrbestandene vinteren 2012. Data fra GPS-merkede simler tyder derimot på at svalbardreinen delvis kan bufre slike ekstreme isingsepisoder ved hjelp av migrasjon til mindre nedisete dalfører. Tidligere studier har også vist at mange individer trekker høyt til fjells eller endrer diett ved å beite tang når vegetasjonen er blokkert av is.

 

Hvordan planter i seg selv responderer på ising har i stor grad vært ukjent. Som en del av prosjekt Vinterregn ble det gjennomført et isingseksperiment med simulering av kraftig regnvær og tilhørende bakkeising midtvinters for å se på effektene på kantlyng. Resultatene viser at nedisete planter hadde lavere blomstringsgrad og høyere skuddødelighet enn kontrollplanter sommeren etter, og den årlige skuddveksten ble også påvirket.

 

Beregninger fra nedskalerte klimaframskrivinger tilsier at tendensen med stadig varmere og mer regnfulle svalbardvintre vil fortsette. Mens simuleringer av de mest moderate framskrivingene antyder at normalvinteren på slutten av århundret vil være som rekordvintrene de siste åra (med -4,6 °C ved Svalbard lufthavn i desember-februar 2013-14), tilsier mindre moderate utslippsscenarier at normalvinteren vil kunne ha gjennomsnittstemperatur midtvinters på over 3 °C. I en slik framskriving vil nedbøren nesten utelukkende komme i form av regn. Gitt både moderate og mindre moderate framskrivinger tyder de samlede resultatene fra prosjektet på store framtidige endringer i naturmiljøet vinterstid, med betydelige konsekvenser for både samfunn og økosystem.

 

 

Lenker:

Prosjekt vinterregn (NTNU)