Denne problemstillingen var utgangspunktet for prosjektet som Norsk Institutt for naturforvaltning har gjennomført i samarbeid med Norsk Polarinstitutt.
Svalbardreinen er en unik underart av reinsdyr som bare finnes på Svalbard, og forvaltningen er derfor et særnorsk ansvar. Dette innebærer at forvaltningen av arten skal være i overensstemmelse med Svalbardlovens høye miljøkrav. Jakt på svalbardrein er forbeholdt lokalbefolkningen på Svalbard og er lokalisert til Nordenskiöld Land. I ”Plan for forvaltning av svalbardrein” utarbeidet av Sysselmannen på Svalbard i 2009, ble det påpekt at det ikke har vært gjort noen vurdering av hvor stor effekt dagens forvaltningspraksis med hensyn på jakt, har på bestanden av svalbardrein. I dette prosjektet er det benyttet matematiske modeller for bestandsdynamikken til svalbardrein for å vurdere dette.
De viktigste funnene
Resultatene tyder på at jaktuttaket av svalbardrein under dagens forvaltningspraksis har små effekter på bestandene av svalbardrein.
Den viktigste gruppen dyr i bestandsdynamikken til svalbardrein er de voksne simlene. Det er anslått at man kan ta ut opptil 13 % av bestanden av voksne simler årlig uten at bestanden vil bli betydelig redusert. Dagens uttak av like mange bukker som simler synes å stabilisere kjønnsfordelingen nært den fordelingen man ville hatt uten jakt. Det er sannsynlig at man kan ta ut 400-450 dyr årlig på hele Nordenskiöld Land, noe som innebærer mulighet for fortsatt vekst i antall fellingsløyver. I tillegg til å ha lite effekt på bestandsstørrelsene har jakten slik den praktiseres og forvaltes også lite effekt på kjønnsfordelingen i bestanden.
Miljøgevinst
Prosjektet gir en avklaring på spørsmålet om hvor stor effekt rekreasjonsjakten på svalbarrein har på bestandene. Den gir støtte til dagens forvaltningspraksis og dermed faglig støtte til at dagens rekreasjonsjakt på svalbardrein kan fortsette.
Hva er viktig for miljøforvaltningen
Analyser fra rapporten tyder på at det totalt kan felles opp mot 450 rein på Nordenskiöld Land årlig. I dag gis det 300-350 fellingstillatelser årlig hvorav 60 % blir benyttet. Hvis andelen som benytter fellingstillatelsen øker betydelig vil dette innebære en betydelig vekst i antall dyr felt innenfor jaktområdene. Det er mulig at dette vil kunne gi lokal overbeskatning i enkelte jaktområder. Dette vil være avhengig av hvor isolerte bestandene i jaktområdene er fra bestandene i omliggende områder der det ikke jaktes.
De varslede klimaforandringene i Arktis kan forandre levevilkårene til svalbardreinen dramatisk. Forvaltningen må derfor være forberedt på at jaktuttaket kan måtte justeres.
Oppfølging
Rapporten anbefaler at man undersøker i hvilken grad bestandene i de forskjellige jaktområdene er isolerte fra bestandene i omliggende områder. Særlig gjelder det jaktområdene ved Grønnfjorden og Sassendalen. For å utvikle bedre bestandsmodeller for svalbardrein trengs det en innsats for å bedre estimatene på kalvers overlevelse gjennom vinteren, og en bedre forståelse for hvordan klimatisk variasjon påvirker bestandene.
Rapporten foreslår ingen umiddelbare tiltak, men gir innspill til de vurderinger som bør gjøres hvis det blir aktuelt å fortsette å øke jaktuttaket.
Prosjektet har budsjetterte kostnader på kr 401 000, hvorav Svalbards miljøvernfond har bevilget kr 300 000.