Prosjekt:

Hvor sårbar er Svalbard for ferdsel?

Turistbåtene ankrer opp og folk strømmer i land ved et kulturminne på Svalbard. Noen planter blir tråkket ned og et par rein må vike plass, men vet vi egentlig hvor mye ferdsel disse områdene tåler?

 

 

Det har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) nå sett nærmere på gjennom et prosjekt finansiert av Svalbards miljøvernfond.

 

 

Utviklet ny metode

Svaret ble en ny metode som deler vegetasjon, dyreliv og kulturminner i lokaliteter langs kysten av Svalbard inn i tre kategorier.

 

– Metoden forteller oss hvor sårbar vegetasjon, dyreliv og kulturminner i disse lokalitetene er for ferdsel. Hvert av disse tre temaene blir vurdert etter om de er robuste, hvor det trolig ikke er behov for tiltak med dagens ferdsel, middels sårbare, hvor det kan være behov for tiltak og sårbare, der det åpenbart er negative effekter av ferdsel dersom ingenting blir gjort, forklarer Dagmar Hagen, forsker i NINA.

 

Til sammen vil metoden gi et helhetsbilde av miljøet i hver enkelt lokalitet og kunne brukes til å bestemme eventuelle reguleringer i ferdselen.

 

 

Sårbarheten varierte

Prosjektet besøkte totalt over 30 lokaliteter på vestkysten av Svalbard gjennom feltsesongene i sommermånedene fra 2008 til 2010. Her ble det blant annet sett på hvordan ferdselen fra cruiseturistene på land påvirker vegetasjonen, dyreliv og kulturminner i disse områdene.

 

– Våre målinger viste at noen av lokalitetene har både sårbart dyreliv, sårbar vegetasjon og sårbare kulturminner, mens noen er robuste for på alle disse områdene og noen igjen er sårbare på noen områder, men ikke for de andre, forteller Hagen.

 

Resultatene viser også at det kan være ulike ting som gjør en lokalitet sårbar og dette er svært relevant når man skal forslå tiltak som gir resultater.

 

– En lokalitet kan for eksempel ha sårbart dyreliv på våren, men være robust resten av sesongen. Dersom turistene kommer i august vil da dette ikke nødvendigvis være noe problem. En lokalitet kan også ha svært sårbar vegetasjon på en del av området, men være robust ellers. Da kan det være et aktuelt tiltak å legge ferdselen i den robuste delen, utdyper Hagen.

 

Metode

Metoden er utviklet for å gjøre det lettere å vurdere sårbarhet for ulike lokaliteter på Svalbard, og er ment å gi et bedre grunnlag for forvaltningen ved prioritering av innsats og reguleringer i de ulike områdene. Den skal gjøre forvaltningen mer basert på kunnskap og ikke i så stor grad på føre-var prinsippet som i dag.

 

– Myndighetene har et behov for å overvåke slitasje fra ferdsel på Svalbard. Vi vet i dag for lite om hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen i dette området, og det gjør det vanskelig å sette inn tiltak mot eventuelle skader. Med denne metoden ønsker vi å hjelpe forvaltningen med dette, sier Hagen.

 

Studerte ferdselen

Prosjektet så også nærmere på tilreisende turister og samlet kunnskap om dem og deres holdninger, og diskuterer hvordan økt viten om turistenes ferdsel og atferd kan brukes til å forutsi mulige effekter på miljøet i lokalitetene.

 

– Det er blant annet gjort forsøk med bruk av sporlogg som hjelpemiddel for å definere en lokalitet og bruksmønster, sier Hagen.

 

Det ble også sett på hvordan lokale guider kan brukes som ressursforvalter for forvaltningen.

 

Svalbards miljøvernfond har over tre år støttet prosjektet med til sammen vel 3 millioner kroner.

 

Du kan lese mer om prosjektet i rapporten fra NINA:
Sårbarhetsvurdering og bruk av lokaliteter på Svalbard. Sluttrapport fra forskningsprosjektet ”Miljøeffekter av ferdsel?”. NINA Rapport 785

 

Kontaktperson i NINA:
Dagmar Hagen dagmar.hagen@nina.no