I prosjektrapporten står det at prosjektet hadde som formål å skaffe til veie data som skal hjelpe forvaltningen i å evaluere potensielle effekter av uhellsutslipp av marin diesel. Kjemiske analyser av marin diesel viste stor andel flyktige komponenter og relativt lave konsentrasjoner av PAHer og tunge oljekomponenter, noe som tilsier at sannsynligheten for tilgrising av strender etter et utslipp er lave etter et utslipp på sjø. Dette avhenger selvfølgelig av avstanden til land fra utslippsstedet.
Giftighetstester av marin diesel på to hoppekreps; ishavsåte (Calanus glacialis, 2 °C) og raudåte (Calanus finmarchicus, 10 °C), viste at ishavsåte var mest tolerant, og også mer tolerant enn «gjennomsnittelig krepsdyr» som benyttes i dagens modeller.
Analyser av den molekylære forsvarsmekanismen og biomarkøren glutathione S-transferase (GST) i hoppekreps etter eksponering for marin diesel viste at ishavsåte responderer mer enn raudåte, og dette kan derfor også være en forklaring på hvorfor ishavsåta virker mer tolerant. Prosjektet skaffet også til veie data på fettinnhold av Arktisk hoppekreps som kan benyttes videre til videreutvikling av modellene, siden fettinnhold er en av faktorene som avgjør i hvor stor grad eksponering for oljekomponenter er akutt giftige.
Høsten 2009 fikk SINTEF 340 000 kroner i støtte for å gjennomføre prosjektet.