Det sovjetiske statsselskapet Trust Arktikugol bygde gruvebyen Pyramiden innerst i Billefjorden på Svalbard like etter siste verdenskrig. Utskipingen av kull startet i 1956 etter noen år med prøvedrift og utbygging av infrastruktur. Pyramiden ble i løpet av de neste tiår utviklet til en fullverdig og moderne gruveby, et sovjetsamfunn i miniformat som på det meste huset 1000 innbyggere. Kulldriften ble innstilt våren 1998, og byen ble forlatt i løpet av noen hektiske sommermåneder. Det meste av bygg, anlegg og infrastruktur ble forlatt, sammen med et omfangsrikt tilfang av utstyr og innbo. Pyramiden fremstår dermed som et spennende monument som opptar og engasjerer mange.
Kjernen i dettet prosjektet er fotos og inntrykk fra ett ukelangt opphold i Pyramiden i juli 2006, som har munnet ut i boken “Persietent memories. Pyramiden – a Soviet mining town in the High Arctic”. De tre forfatterne har ulike faglige ståsted, men samles i en felles interesse for dynamikken mellom mennesker og materielle omgivelser. Svalbard er arena for spesielle muligheter og utfordringer på dette feltet. Svalbardmiljøloven setter grensen for automatisk fredete kulturminner til 1945. Dette fokuserer materielle etterlevninger fra vår egen tid, ofte godt bevart og i helhetlige kontekster. Her synliggjøres sammenhengen mellom mennesker og materielle omgivelser – hvordan etterlatenskaper reflekterer og strukturerer levde liv. En spesiell utfordring er at etterlatenskaper fra vår egen tid også er avfall, søppel, forfall og falleferdighet som vi normalt vil fjerne. Både tekst og fotos i boken utforsker dette ambivalente mellomrommet.
Det er kunstfotograf Elin Andreassen og arkeologene Hein B. Bjerck og Bjørnar Olsen som står bak prosjektet.
Svalbards miljøvernfond har støtte prosjektet med 100 000 kroner.