Resultatet av prosjektet er nå klart og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har skrevet rapporten Kannibalrøya i Arresjøen, Svalbard. Formålet med prosjektet var å finne ut om små (byttefisk) og stor (kannibaler) røye i Arresjøen var genetisk forskjellige.
Rapporten sier at resultatet fra undersøkelsen må betegnes som oppsiktsvekkende, da det ble funnet store genetiske forskjeller mellom storrøyene (kannibalene) og smårøyene i den lille (0.35 km2) innsjøen.
Fra rapporten gjengis den forvaltningsmessige betydningen:
”En genetisk forskjell mellom små og stor røye, slik som vi har vist for røyemorfene i Arresjøen, har store konsekvenser for forvaltningen av røyebestandene på Svalbard. En skjev beskatning mot de mest attraktive og største individene (kannibal- og/eller sjørøye) vil ikke bare føre til at mengden stor fisk reduseres for en kortere periode, men også kunne starte en irreversibel prosess der en genetisk del av bestanden utarmes, og at innsjøene etter hvert blir dominert av små og saktevoksende individer.
Inneværende år (2008) ble det fremmet nye forskrifter for fiske etter røye på Svalbard. Direktoratet for naturforvaltning har gitt klare signaler om at den framtidige forvaltningen av Svalbardrøya skal være kunnskapsbasert og at beskatningen skal være bestandsretta. I forskriftens formålsparagraf henvises det til at Svalbardrøyas produktivitet, mangfold og leveområder skal bevares, og at det kun innenfor denne rammen kan finne sted en kontrollert og begrenset beskatning. Intensjonen er neppe at bestandene skal fredes for enhver pris, men at forvaltningen blir nødt til å innhente tilstrekkelig kunnskap for å legge til rette for en naturlig høsting av Svalbardrøya.
Et fiske er først og fremst forbeholdt lokalbefolkningen, men også til en viss for tilreisende turister. Med dette som utgangspunkt, samt i henhold til resultatene våre fra Arresjøen, vil det være svært viktig å undersøke flere innsjøsystemer på Svalbard. Dette gjelder spesielt innsjøer som ønskes åpnet for fiske i de kommende årene, samt innsjøer som ut fra sin geografiske beliggenhet (og istidshistorie) representerer et spesielt viktig livshistoriemangfold.
Prosjektleder har vært Martin-A. Svenning