Høsten 2011 fikk Norsk Polarinstitutt støtte til en detaljert demografisk studie av utviklingen av polarmåkebestanden i Kongsfjorden.
Rapporten fra studien sier de viktigste resultatene er at lite er kjent om utviklingen av polarmåka på Svalbard. Bestanden på Bjørnøya er sterkt fallende og en lignende trend synes å eksistere på Hopen. På Spitsbergen er utviklingen av polarmåke uklar.
I 2012 ble det implementert en demografisk bestands overvåking av polarmåka som hekker i Kongsfjorden. Dette var for å vurdere og prøve å forstå utviklingen. Overvåkingen besto i å estimere den totale bestanden i Kongsfjorden (antall hekkende par), fange / ringing av voksne og unger, beregne overlevelse- og kroppslig tilstand og overvåking av reir.
55 hekkende par ble funnet i Kongsfjorden. 70 % av disse ble overvåket for å anslå polarmåkens reproduktivitet, de resterende 30 % var enten utilgjengelige reir eller reir i områder omgitt av altfor høye tettheter av hekkende gjess og ærfugl.
Målet er å implementere en langsiktig overvåking av polarmåke som hekker i Kongsfjorden parallelt med det langsiktige arbeidet som pågår på Bjørnøya.
Prosjektleder mener man bør fortsette med denne overvåkingen for bedre å kunne si noe om utviklingen til polarmåka i Kongsfjorden. Bjørnøya og Kongsfjorden har svært ulike miljøer og utviklingen i bestanden trenger ikke være lik på de to stedene.
Svalbards miljøvenfond ga et tilsagn på 400 000 kroner til prosjektet.