I dette prosjektet ble det gjennomført laboratorieforsøk for å undersøke giftigheten av tre ulike marine drivstoff (MGO500, MGO1000 og IFO-LS) på torskeegg/larver, samt simuleringer av uhellsutslipp av de samme drivstoffene i Isfjorden for å estimere influensområder (vannvolumet som overstiger en grenseverdi for giftighet) hvor man antar at det kan inntreffe miljøskader.
Resultatene fra giftighetstestingen viste at dieselen MGO1000 hadde høyest giftighet, og at dette skyldes at denne inneholder mer vannløselige og giftige komponenter enn de to andre drivstoffene. Dette gjenspeiler seg også i utslippssimuleringene hvor MG1000 har et vesentlig større influensområde. Dette er interessant fordi det av miljøhensyn settes søkelys på at drivstoff skal ha så lavt svovelinnhold som mulig og at tungoljer ikke skal benyttes i Arktis.
Tungoljen (IFO-LS) var ikke mer giftig for fiskeegg/larver enn de to dieselene testet. Den dieselen med lavest svovelinnhold (MGO500) var dessuten mindre giftig enn den med mest svovel (MGO1000). Simuleringene viser også at ved et uhellsutslipp så er influensområdet også vesentlig lavere for lav-svovel dieselen.
Resultatene av dette prosjektet er svært relevant for vurderinger relatert til bruk av marine drivstoff på Svalbard. I gitte områder er det kun tillatt å bruke diesel (tilsvarende MGO500 og MGO1000), mens i andre områder kan tyngre oljer benyttes (tilsvarende IFO-LS). Selv om datamaterialet her begrenser seg til kun to dieseler, ser det ikke ut til at lavere svovel-innhold medfører økt potensiale for skader på pelagiske fiskeegg gitt et uhellsutslipp til sjø. Det ser heller ikke ut til at forbud mot tungolje medfører noen redusert risiko for skader på pelagiske fiskeegg.