På Likneset på Svalbard hviler over 200 hvalfangere fra 1600-1700-tallet. Permafrosten har frem til nå bevart gravene eksepsjonelt godt. Nå trues imidlertid dette unike kildematerialet av klimaendringer. Kanskje er det bare noen tiår igjen før våre sjanser til å finne ut mer om hvalfangerne er borte.
Bakgrunn og formål
Forskningsprosjektet Skjeletter i skapet handler om å påvise sammenhenger mellom klimaendringer og økt nedbrytning av arkeologiske kulturmiljø på Svalbard. Prosjektet har også stort fokus på å belyse de kulturhistoriske verdiene som går tapt som følge av dette. Prosjektet har fått tilskudd fra Svalbard miljøvernfond, for å gjennomføre nye osteologiske undersøkelser av skjeletter fra hvalfangertiden på Svalbard (1600-1700-tallet). Skjelettene ble utgravd på gravfeltet Likneset i Smeerenburgfjorden i perioden 1985-1990. Formålet er å sammenligne tilstanden og bevaringsgraden til disse skjelettene med nylige utgravde skjeletter fra samme område (2016/2019). Dette for å vurdere om det har skjedd endringer i bevaringsforholdene de siste tiårene, som følge av klimaendringer. I tillegg dokumenterer vi spor på skjelettene som kan gi oss ny kunnskap om hvalfangernes helse og levevilkår.
Resultater
Resultatene våre viser at de raske klimaendringene som er dokumentert på Svalbard de siste 30-40 årene, har store konsekvenser for arkeologiske kulturmiljø. Et varmere klima fører til mer ekstremvær med mer nedbør, rashendelser og jordsig (solifluksjon), som endrer landskapet. Permafrostens utbredelse minsker, i tillegg til at overflaten tiner stadig dypere. Kombinert med mindre havis og mer bølgekraft mot kystlinjen, bidrar dette til å øke utvaskingen av sedimenter mot de kystbundne kulturmiljøene.
På Likneset har vi dokumentert at gravene ødelegges av aktiv erosjon, blant annet jordsig, utrasing og oppsprekking av undergrunnen. Kistene kollapser, slik at skjelett og tekstilmateriale blir eksponert for inntrenging av sedimenter, vann og oksygen. Samlet sett bidrar disse prosessene til å eskalere den mikrobielle nedbrytningen av det arkeologiske materialet. Tilstandsvurderinger viser at særlig tekstilene nå brytes raskere ned sammenlignet med funnene fra 1980-tallet
Disse prosessene er høyst sannsynlig representative for arkeologiske kulturmiljø på Svalbard generelt, noe har svært alvorlige konsekvenser for disse kulturmiljøenes videre bevaring. Kulturmiljø på Svalbard utgjør et unikt felleseuropeisk og internasjonalt kunnskapsarkiv med høy verdi. Det er derfor et kritisk behov for mer forskning på dette feltet for å forstå mer av effektene fra klimaendringene. Skjelettanalysene har også gitt enormt mye informasjon om hvalfangerenes helse og levevilkår. Det finnes ingen andre steder med så mange og velbevarte graver som kan fortelle om de fattigste menneskene i det europeiske samfunnet på denne tida – og som sjelden er bevart i andre arkeologiske kontekster.
Skjelettene på Likneset vitner om at hvalfangerne levde et tøft liv med perioder med underernæring og sykdom. Skjørbuk er trolig dødsårsaken til de fleste, en sykdom som er dødelig etter kort tid uten tilgang på C-vitaminer. Sporene i skjelettene viser at de fleste levde med hardt og ekstensivt arbeid fra svært ung alder. Mange har også slitasjespor som vitner om ekstensiv bruk av overkroppen. Kanskje hadde disse spesifikke oppgaver i fangsten, som roing, padling, harpunering eller lignende. Selv om dette var fattige mennesker, ser vi indikasjoner på sosiale differensieringer blant hvalfangerne som er gravlagt på Svalbard. Blant annet er gjennomsnittlig kroppslengde betydelig høyere på Likneset enn flere andre gravfelt i området, noe som kan tyde på at de har hatt bedre sosiale og økonomiske forutsetninger.