Formålet med prosjektet har vært å 1) undersøke bevaringsforholdene for skjelettene og gravmaterialet ved Jensenvatnet, og vurdere hvordan klima- og erosjonsrelaterte prosesser påvirker kulturmiljøet, samt 2) samle inn osteologiske data som kan gi ny kunnskap om helse, levevilkår og biologisk variasjon blant hvalfangere og sjøfolk i en tidligmoderne europeisk kontekst som sjelden er bevart andre steder.
1) Gjennomgangen av utgravningsdata og nyere dokumentasjon viser at gravfeltet ved Jensenvatnet allerede i 1984 var sterkt påvirket av erosjon. Alle de 19 undersøkte gravene på gravplass 2 var i varierende grad utsatt for jordsig, utrasing og oppsprekking av undergrunnen, og flere graver var delvis eller helt rast ned i erosjonsskråningen. Steinrøyser var ofte deformerte eller manglet helt, og kistene fremstod gjennomgående som sammenraste, knust eller tydelig deformerte. Dette har ført til at skjeletter, tekstiler og andre organiske levninger i mange tilfeller er blitt eksponert for sedimenter, vann og oksygen. De osteologiske analysene viser samtidig at skjelettene, til tross for slike skader, gjennomgående er relativt godt bevart sammenlignet med andre europeiske kontekster. En tydelig sammenheng mellom beliggenhet og bevaringsgrad ble påvist: individer nær erosjonskanten er langt mer fragmenterte og postmortalt skadet enn individer som lå lengre inn på gravfeltet. Sammenstilling av måledata og dokumentasjon fra 1984, 1998–1999, 2014, 2018–2019 og 2025 viser videre at erosjonsutviklingen ved Jensenvatnet har endret karakter de siste årene. Etter en lang periode med relativ stabilitet dokumenterer nye data fra 2025 en tydelig akselerasjon, med tap på opptil to meter i de mest utsatte delene av feltet siden 2018. Utviklingen truer nå urørte graver. Resultatene indikerer at bevaringsforholdene ved Jensenvatnet påvirkes av de samme prosessene som er dokumentert andre steder i Arktis, særlig økt bølgeaktivitet, redusert varighet av beskyttende sjøis og degradering av permafrost, som samlet svekker sedimentenes stabilitet og øker sårbarhet for erosjon. Sammenlignet med Likneset fremstår materialet ved Jensenvatnet som generelt dårligere bevart, noe som trolig henger sammen med den omfattende erosjonspåvirkningen.
2) Den osteologiske analysen omfatter 18 individer fra 16 gravkontekster ved gravplass 2 (ID 93826). Materialet domineres av unge voksne menn: 72 % av individene er vurdert som mann eller trolig mann, mens de øvrige 28 % er vurdert som muligens mann eller ubestemt. Kjønnsvurderingene er dermed i flere tilfeller usikre, og sikker biologisk kjønnstilknytning kan kun fastslås gjennom aDNA-analyser. Videre tilhører 61 % alderskategorien Young Adult (20–34 år). Fire individer er Middle Adult (35–50 år), mens to individer representerer sen juvenil/ung voksen alder (16-20 år). Kroppslengde kunne estimeres for 12 av 18 individer, med et gjennomsnitt på 165,4 cm, noe som er lavere enn ved Likneset. Tannanalysene viser høy forekomst av emaljehypoplasier (78,6 %), karies (50 %), tannstein (64 %) og spor etter krittpiperøyking (79 %), og indikerer oppvekststress, sykdom og levevaner. Spor etter skjørbuk ble registrert hos 46 % av de undersøkte [EB1.1]individene (6 av 13), noe som viser at vitaminmangel og ernæringsmessig stress har vært en del av sykdomsbildet, men i mindre omfang enn ved Likneset. Videre viser materialet en høy forekomst av degenerative og belastningsrelaterte beinforandringer, registrert hos 75 % av individene (12 av 16), særlig i ryggrad, skulderbue, hofter og underekstremiteter. Minst seks individer (38 %) viser karakteristiske forandringer i området for det kostoklavikulære komplekset, også observert på Likneset, noe som kan være knyttet til repetitiv og intensiv bruk av overkroppen…[EB2.1] Flere individer har generelt tydelige spor etter tungt fysisk arbeid, repetitive bevegelser og langvarig mekanisk belastning fra ung alder. Enkelte skiller seg særlig ut, blant annet et individ med stump voldsskade i frontalbeinet og beinforandringer i øregangene forenlig med langvarig eksponeringfor kald vind og sjøsprøyt, og et ungt individ med svært omfattende patologiske forandringer i ryggrad, bekken og underekstremiteter, der tuberkulose ikke kan utelukkes. Samlet viser analysene at hvalfangerne ved Jensenvatnet levde under krevende forhold, preget av hardt fysisk arbeid, sykdom, ernæringsmessige belastninger og sosial variasjon. Sammenlignet med Likneset peker materialet mot forskjeller i både kroppslengde, sykdomsbilde og bevaringsmønster, noe som kan tyde på at gravfeltene i Smeerenburgfjorden representerer ulike grupper, bruksfaser og historiske sammenhenger. Resultatene understreker samtidig det store forskningspotensialet i gravmaterialet og behovet for videre studier av både bevaring, datering, tekstiler, isotoper og aDNA