Prosjekt:

RypeHOP-coccidia in Svalbard rock ptarmigan

Veterinærinstituttet undersøkte hvilken rolle parasitter – spesielt koksidier (Eimeria-arter) – kan
spille for svalbardrypas helse

 

Parasitter hos svalbardrype og mulig betydning for bestanden
Svalbardrypa har blitt overvåket siden slutten av 1990-tallet. Bestanden virker stabil med en svak økning ved vårtelling, trolig fordi mildere vintre gir bedre overlevelse. Samtidig har andelen av felte ungfugl om høsten gått ned. Årsaken har vært uklar. RypeHOP-studien undersøkte om parasitter, spesielt koksidier (Eimeria-arter), kan påvirke rypas helse og bidra til at færre unge ryper overlever fram til høsten. Koksidier er små, encellede tarmparasitter som er tilpasset én bestemt art, og som kan gjøre fugler alvorlig syke dersom belastningen blir høy. Ungfugler er særlig sårbare i perioden før de har utviklet immunitet mot parasitten.

 

Hva vi gjorde
Vi tok avføringsprøver fra ville svalbardryper og fra svalbardrype i fangenskap i 2024 og 2025 på våren og sommer, og målte parasittmengde, identifiserte arter med genetiske metoder og testet hvordan
temperatur påvirket smittepotensialet.

 

Hovedfunn
Koksidier er vanlige hos både ville svalbardryper, og ryper i fangenskap, og ble funnet på nivåer i ville ryper som i fangenskap ga sykdom. Én art, Eimeria uekii, dominerte og er den samme som gir sykdomsutbrudd i fangenskap. Parasitten sporulerer i miljøet, det vil si utvikles til smittsomt stadiet, raskt ved 15–25 °C, men også ved lave temperaturer og tåler kortvarig frysing.

 

Hva betyr dette?
Funnene tyder på at koksidier kan være en medvirkende årsak til at færre ungfugler overlever fram til høsten, men datagrunnlaget er foreløpig for begrenset til å kunne fastslå hvor stor betydning dette har.
Varme somre og tidligere vår vil kunne øke smittepresset, noe som kan ramme unge, ikke-immune ryper hardest. Langtidsovervåking av parasitter hos svalbardrype vil derfor kunne gi verdifulle data som kan brukes som en økologisk indikator på endringer i rypebestanden. Slik overvåking er særlig viktig for å forstå hvordan klimaendringer kan påvirke både bestanden og smitterisikoen i årene som kommer.

 

Studien var et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Norsk Polarinstitutt og UiT Norges Arktisk Universitet og ble finansiert av Svalbards miljøvernfond.