Prosjekt:

Pelslus hos fjellrev på Svalbard: Ny trussel for en arktisk art


Nærbilde av fjellrev med blodsugende lus som har bitt seg fast både på øyelokket og på undersiden av øyet. Fotograf: Tommy Dahl Markussen

 

I november 2019 ble pelslus for første gang påvist hos fjellrev på Svalbard, samtidig som lignende funn ble gjort i Nunavut, Canada. Genetiske analyser viste at lusene i begge regioner var 100 % identiske, noe som tyder på en ny, tidligere ukjent art. Det antas at lusene kan ha blitt introdusert til Svalbard via migrerende fjellrever fra Canada.

 

Undersøkelser viste at andelen fjellrever med lus på Svalbard økte fra ca. 10 % i 2019 – 2020 til 76 % i 2021 – 2022.

Lusene er en artsspesifikk blodsugende ektoparasitt som lever utenpå reven dypt nede i pelsen og forårsaker kløe, pelsavfall og kan i alvorlige tilfeller føre til blodmangel.

 

Gjennom prosjektet samlet vi inn og undersøkte 36 fjellrev fra fangstsesongen 1. november 2022 til 15. mars 2023. Vi fant at forekomsten hadde sunket til 42 %.  Det ble funnet mest lus rundt nakke og skuldre på dyrene.  I de alvorligste tilfellene hadde en enkelt rev nesten 11 000 lus i pelsen. Vi gjorde også histopatologi av huden til revene, dvs. undersøkte om det var forandringer i hudcellene, og fant at lusene forårsaket kronisk irritasjon i huden, men det var ingen tegn til betennelse eller immunrespons. Hårcellene i huden var ikke ødelagte, så håravfall tilskrives mekanisk skade ettersom reven klør og biter på stedene hvor lusene suger blod.

 

Prosjektet testet også bruk av kamerafeller som metode for å overvåke pelslus på levende fjellrev. Over 24 000 bilder ble tatt, og av bilder med fjellrev, ble det dokumentert at graden av luseangrep øker gjennom vårmånedene og topper seg i mai–juni. Denne metoden gjorde at vi fikk kunnskap om pelslusas utvikling over en lengre tidsperiode enn kun fra revefangsten som slutter 15. mars. Dette indikerer at data fra de fangsta revene underestimerer virkningen av lus på bestanden. Vårens pelsskifte kan spille en viktig rolle i å redusere lusebyrden, ettersom hår med luseegg faller av når fjellrev mister vinterpelsen. Det gjenstår imidlertid å undersøke hvordan lusene påvirker revene om sommeren.

Videre overvåking er nødvendig for å forstå hvordan lusene påvirker fjellrevbestanden på sikt. Det er mulig at revene gradvis utvikler en delvis immunitet mot lusene, men unge og eldre rever kan forbli mer sårbare. Pelslus representerer en ny utfordring for en allerede tilpasningsdyktig art i et arktisk klima i rask endring.