Prosjekt:

PCB i bosettinger på Svalbard – Et problem for dyrelivet i havet?

Svalbards miljøvernfond støttet våren 2008 undersøkelse av om bunndyr og fisk utenfor Barentsburg tar opp PCB og om miljøgiften blir oppkonsentrert gjennom den lokale marine næringskjeden. Resultatene viser at lokale kilder på land påvirker det marine miljøet i Grønfjorden

 

Bunndyr og fisk som lever på sjøbunnen ved Barentsburg har betydelig mer miljøgifter enn for eksempel torsk og hyse som ikke er stedbunden. Mer PCB i stedbundne arter og økningen i sjøbunnen tyder på at det er en eller flere aktive PCB-kilder i området.

 

Forekomst av fersk DDT i prøvene overrasker og kan tyde på lokale kilder som fremdeles er aktive.

 

Undersøkelsen viser at det marine miljøet i Grønfjorden er påvirket av lokale utslipp av organiske miljøgifter fra Barentsburg, spesielt PCB. Nivåene i sjøbunnen og organismer er høyere enn i områder som ikke har lokale kilder. Miljøgiftmønsteret indikerer videre at lokale kilder bidrar til forurensningen i marint miljø. Arbeidet med fjerning av lokale kilder er derfor svært viktig for å hindre videre spredning av miljøgifter.

 

Lokalt dyreliv er mest påvirket
Arter som er relativt stedbundne og som lever i nær kontakt med sedimentet har de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter, mens arter som svømmer fritt i vannmassene og som sannsynligvis vandrer inn og ut av det forurensede området (foreksempel torsk og hyse) har nivåer som er sammenlignbare med individer prøvetatt i områder uten lokale kilder. Dette indikerer at den målbare påvirkningen fra Barentsburg er relativt lokal, og det er sannsynlig at det skjer er relativ rask fortynning, slik at konsentrasjonene av miljøgifter i sediment og organismer avtar relativt raskt med økende avstand til bosettingen. Dette betyr imidlertid at det skjer en spredning av miljøgifter til andre fjorder og havområder ved Svalbard, men på grunn av stor fortynning så er denne spredningen vanskelig å dokumentere/skille fra langtransport.

 

Energiverket i Barentsburg sett fra sjøsiden ved Grønfjorden. Foto: Guttorm Christensen

 

PCB er fremdeles den dominerende miljøgiften i prøvene fra Grønfjorden, og de dioksinlignende PCB’ene utgjør en betydelig andel av ΣPCB i mange av prøvene (fra 0 – 43 prosent). HCB, HCH og klordaner forekommer i lavere konsentrasjoner enn PCB. Det samme er tilfelle for DDT. Forekomst av fersk DDT i prøvene indikerer lokale kilder som fremdeles er aktive.

 

Analyser av sedimentprøvene indikerer at PCB-nivåene kan være i ferd med å avta. Sysselmannen og Statens Forurensingstilsyn har i de senere år hatt sterk fokus på fjerning av PCB-holdig avfall og mange av de lokale kildene er dermed sannsynligvis fjernet. Det er mulig at resultatene av aksjoner mot PCB-holdig avfall nå begynner å vise seg i form av en nedgang i PCB-nivåer.