SINTEF Materialer og Kjemi har nå levert rapporten over studiet. Et oljefelt i Credner-morenen ble etterlatt som referanseområde for å kunne følge langtidseffektene.
Oljefeltet har blitt fulgt opp med prøvetakning fra 1999 til 2008, og en mer systematisk kartlegging og prøvetakning ble gjennomført høsten 2011. Av rapporten fra prosjektet fremgår det at ingen synlig olje har vært observert i området i denne perioden. Oljefeltet ligger høyt oppe i strandsonen hvor det ikke er tegn til vegetasjon. Det er lokalisert hovedsakelig over tidevannssonen, og påvirkes dermed i liten grad av bølgeaktivitet. Oljen som ble prøvetatt i 2011 ligger som et forholdsvis kompakt 2-5 cm sjikt på 50 til 85 cm dybde.
Rapporten sier at sjansen for videre forurensning og miljøpåvirkning vil derfor være svært liten for vegetasjon og dyreliv i området. Det er ikke undersøkt om oljen har påvirket de organismene som lever i selve sedimentet, men mikrobiell degradering av oljekomponentene er gjennom denne studien påvist å være aktiv ved at oljekonsentrasjonen er mer enn halvert, samt at innholdet av PAH er redusert med mer enn 85% siden oljen ble sluppet ut i 1997.
Studien er kommet fram til at det ikke forventes negative miljøkonsekvenser fra oljeforurensningen der den er. Ut fra observasjoner gjort i felt og evaluering av resultatene, anbefales det at oljen ikke fjernes, da den ligger såpass langt nede i sedimentet og dermed ikke vil påvirke omgivelsene og dyrelivet i Credner-morenen. Det vil heller ikke være noen ytterligere spredningsfare av oljen.
Dersom man allikevel skulle fjerne oljen, anbefaler rapporten en grundig NEBA-analyse (netto miljøgevinst analyse) på forhånd, dvs at alle forhold tas med i betraktningen for å vurdere en eventuell miljøgevinst. En opprenskningsaksjon vil kreve bruk av tungt maskinelt utstyr for å flytte sedimentet som ligger over oljesjiktet før selve oljen kan fjernes. Dette vil sannsynligvis medføre betydelig større skade på miljøet i området enn å la oljen være der den er i dag.
I rapporten står det at ingen oljeforurensninger er like, men ved et mindre oljeutslipp med en lettere bunkers eller tilsvarende i et område med høy bølgeenergi, vil det trolig ikke være nødvendig med en større opprenskningsaksjon. Det vil da være mer kostnadseffektivt og miljøvennlig å la naturen gå sin gang. Dette med antagelsen at det ikke er et rekreasjonsområde eller et område som er spesielt sårbart mht flora og fauna.
Arbeidet i studien viser at forvitringsprosessene til den gjenværende oljen i sedimentet er en svært langsom prosess, og en oppfølging av referanseområdet vil kunne være aktuell med lengre tidsintervaller. Det kan for eksempel være interessant å undersøke om den mikrobielle degraderingen fortsatt er aktiv om 5 til 10 år og eventuelt hvilke oljekomponenter som er igjen i sedimentet.
Rapporten sier videre at et eventuelt oppfølgingsprosjekt også bør inkludere studier av den mikrobielle faunaen i strandsedimentet, bl.a. for å sammenligne andel oljedegraderende bakterier i det forurensende området med antatt ikke-forurensede områder i Credner-morenen. For å øke biodegraderingshastigheten, kan en mulighet være å tilsette næringsstoffer til de naturlige bakteriene, såkalt bioremediering, og deretter følge opp området over en viss tid for å undersøke effekten av næringsstoffene.
Totale kostnader for prosjektet er kr 313 162,- og Svalbards miljøvernfond har støttet det med kr 200 000,-