Kunnskapen om vandringsmønsteret til atlantisk laks under sjøoppholdet er svært mangelfull. Det gjelder også kunnskap om hvilke laksebestander som beskattes ved sjølaksefisket, og deriblant laks som har vært fanget i Isfjorden på Svalbard de siste årene. Det er uvisst hvor laks som fanges ved Svalbard har sitt opphav, og om de er spesielt sårbare og derfor bør unntas beskatning. I dette prosjektet er det foretatt genetiske analyser av laks som ble fanget i kilenot i Isfjorden på Svalbard, og sammenholdt disse analysene mot en genetisk database, utviklet under prosjektet «Kolarctic salmon», og som omfatter 183 elver i Nord-Norge og Russland. Ved hjelp av denne genetiske databasen har forskerne kunnet dokumentere hvor laksene kommer fra.
De genetiske analysene av de 84 laksene som ble fanget i Isfjorden i 2014, og som inngår i dette studiet, viser at laksene stammer fra nordlige lakseelver, og de aller fleste (95.7 %) fra russiske elver. Bare tre av laksene kom fra nord-norske elver (Finnmark), og ingen hadde sin opprinnelse fra elver i Midt- eller Sør-Norge. Resultatene underbygger derfor tidligere undersøkelser. Selv om det i perioden 2011-2014 bare er blitt analysert vel 100 villaks, gir resultatene likevel en sterk indikasjon på at de nordlige laksestammene, i alle fall under deler av sjøoppholdet, benytter havområdene rundt Svalbard som beiteområde.
Laksene som ble fanget i Isfjorden i 2014, stammet fra elver fra Finnmark i vest til Pechora i øst. Det ble imidlertid ikke funnet indikasjoner på at disse bestandene er sårbare og bør unntas beskatning i forbindelse med det lokale fisket i Adventfjorden eller Isfjorden.
Av de 84 laksene som ble fanget i Isfjorden i 2014, ble 6 av laksene (7.1 %) karakterisert som oppdrettslaks. Det viser at også rømt oppdrettslaks beiter langt nord i Barentshavet og langs kysten av Svalbard.
I tillegg til 84 laks og 2 sjørøyer, ble det i 2014 også fanget flere marine fiskearter: 25 sild, 5 torsk, 1 sei, 10 rognkjeks og 1 håkjærring.