Norsk Polarinstitutt har fått støtte til et prosjekt om kunnskapsbasert forvaltning av isbjørn
Prosjektet leder fram til en doktorgrad på med tittel: «Polar bears – challenges in research and management». Avhandlingen skrives ferdig våren 2024 og forsvar av avhandlingen planlegges i løpet av høsten 2024. Avhandlingen består av tre deler, to av dem med spesiell relevans for forvaltning av isbjørn på Svalbard. Pr i dag er følgende tre artikler en del av avhandlingen, alle artikler er publisert:
1.Vongraven, D., A. E. Derocher and A. M. Bohart. 2018. Polar bear research: has science helped management and conservation? Environmental Reviews 26:358-368.
2.Vongraven, D., A. E. Derocher, N. W. Pilfold and N. G. Yoccoz. 2022. Polar Bear Harvest Patterns Across the Circumpolar Arctic. Frontiers in Conservation Science
3. Vongraven, D., S. C. Amstrup, T. L. Mcdonald, J. Mitchell and N. G. Yoccoz. 2023. Relating polar bears killed, human presence, and ice conditions in Svalbard 1987-2019. Frontiers in Conservation Science 4.
I utgangspunktet var det artiklene 1 og 3 som skulle inngå i dette prosjektet. Studiet i artikkel 1 undersøker hvordan forskning best kan hjelpe forvaltningen, og studiet i artikkel 3 ser på hvilke faktorer som har påvirket tid og sted for avlivning av problembjørn på Svalbard i perioden etter 1987. Artiklene nr 1 og 3 har størst relevans for dette prosjektet. Artikkel 1 ble sluttført før oppstart av dette prosjektet, men resultatene gjorde stor nytte under oppholdet i Canada. Prosjektet førte også til at datagrunnlaget for artikkel nr 2 ble oppdatert. Artikkel nr 2 er en gjennomgang av alle tilgjengelige fangstdata for alle jurisdiksjoner for perioden 1970-2018, og en diskusjon hvorvidt fangsten har vært bærekraftig. Denne artikkelen har minst relevans for Svalbard, men legges like vel med denne rapporten.
Samarbeidspartnere: Professor Nigel Yoccoz, UiT (PhD hovedveileder ved UiT) Professor Andrew Derocher, University of Alberta, Edmonton, Canada (PhD ekstern veileder)
Artikkel 1 – har fagfellevurdert forskning hjulpet forvaltning av isbjørn?
Det ene arbeidet, en systematisk gjennomgang og diskusjon (review) av all fagfellevurdert forskningslitteratur om isbjørn hadde som mål å si noe om hvordan forskning klarer å svare opp til de utfordringene vi ser for forvaltningen av isbjørn.
De fleste fagfellevurderte artikler er publisert etter 1960. Konklusjonen er at det er vanskelig i ettertid å identifisere hva forvaltningens behov har vært i et gitt tidspunkt. Men, det er åpenbart at det arbeidet som skjedde på 1960-tallet var avgjørende og det sterkeste signalet for forvaltningens behov på det tidspunktet. Etter at uttaket av isbjørn økte, delvis pga. økt jakt fra småfly og helikopter, spredte det seg en bekymring hos forvaltere og forskere i Nord-Amerika, og etter initiativ derfra, med hjelp fra IUCN, så møttes de fem isbjørnnasjonene i 1965. Dette arbeidet ledet fram til dannelsen av IUCN/Polar Bear Specialist Group (PBSG) i 1968, og endelig til underskriving av «Agreement on the conservation of polar bears» i 1973.
Ettersom man på det tidspunktet ikke visste noe om bestandsforhold så var det innlysende for involverte forskere at dette var det ene store kunnskapshullet den gang. De bestandsgrensene man ser i dag er i all hovedsak et resultat av studier av satellittmerkete dyr fra sent på 1970- og 1980-tallet. Det ble snakket om satellittmerking som metode allerede i 1965 (Anonymous 1966), men metoden ble ikke utført med suksess før i sent på 1970-tallet (Kolz et al. 1978). I Norge kom de først satellittposisjonene fra isbjørn med satellitthalsbånd in først 10 år senere. PBSG publiserte sitt første kart med 14 delbestander i 1993 (Polar Bear Specialist Group 1993), et kart som summerte opp ca 15 års satelittdata.
Artikkel 2 – hva kan sies om menneske-isbjørn konflikter på Svalbard med utgangspunkt i data?
Den andre studien bruker Sysselmannens database over drepte isbjørn etter 1987. Av 114 registrerte døde isbjørn i perioden 1987-2019, ble 18 hendelser fjernet fra datasettet av forskjellige årsaker (se vedlagt artikkel). Av de gjenværende 95 hendelsene tilfredsstilte 81 kriteriene for såkalte konflikthendelser (Hopkins et al. 2010), altså hendelser hvor avliving av bjørn ble definert som selvforsvar, såkalte DLP-bjørn («killed in Defense of Life and Property»). Ved å inkludere alle tilgjengelige attributter ved hver hendelse, dvs. avstandsparametre (til sjø, bosetting, fangststatsjoner og ilandstigningsplasser for turister), samt isdekke tilstøtende havområder og avstand til is, ble det vha. av spesifikke statistiske analyser («discrete choice») undersøkt hvilke attributter som hadde betydning for hvor og når isbjørn ble drept i selvforsvar. Det viste seg at resultatet av de statistiske analysene var identiske for analyser kun av de 81 DLP-bjørnene, og analyser av hele datasettet på 95, derfor ble hele datasettet inkludert.
Resultatene av studiet viser at når det gjelder antallet av DLP-hendelser så har det vært en nedadgående trend i perioden 1987-2019. Det har også vært en sterk positiv trend mellom antallet tilreisende til Longyearbyen og antallet drepte isbjørn, men antallet drepte isbjørn pr tilreisende har vist nedadgående trend, selv om antallet tilreisende har økt kraftig.
Når det gjelder resultatene fra analysene av hvor isbjørn har blitt drept i selvforsvar, dvs resultatene fra «discrete choice»-analysene, så gir disse resultatene mening. Antall drepte isbjørn var vanligst nær kysten, i områder hvor det har vært dokumentert høy hyppighet av bjørn, og i områder trafikkert mest av mennesker.
Konklusjon Studiene hadde en ambisjon om å gi resultater som kan brukes til nytte for forvaltningen av isbjørn relatert til påvirkning fra mennesker, og gi en ny innsikt i hvordan forskning kan svare på forvaltningsutfordringer. I søknaden ble følgende det formulert at prosjektet hadde som formål å gi:
•bedre kunnskap om reelle forvaltningsutfordringer, og følgelig et bedre forskningsfokus, og dermed bidra til at «fotavtrykket» fra forskningen ikke blir større enn nødvendig for å fylle kritiske kunnskapshull.
•bedre koordinering av forskning gjennom større oppmerksomhet rundt eksisterende forskningsresultater og hvilke kunnskapshull som er presserende å få dekket.
•bedre kunnskap om hvilke faktorer som påvirker hvor og når problembjørn påtreffes og må avlives.
• ny kunnskap om faktorer man bør være klar over og eventuelt områder som bør unngås for å redusere antall konflikter mellom mennesker og isbjørn.
Som en konklusjon mener vi at prosjektet må ses på som vellykket og endelig at de tre publiserte artiklene alle tilfører ny kunnskap relevant for de fire punktene ovenfor, som også reflekterer ambisjonen med prosjektet fra starten av
Litteratur
Anonymous. 1966. Proceedings of the First International Scientific Meeting on the Polar Bear, Fairbanks, Alaska, September 6-10, 1965. US Department of the Interior and the University of Alaska, US Department of the Interior, Bureau of Sports and Wildlife Resource Publication No. 16 and University of Alaska, International Conference Proceedings Series No. 1. 72 pp.
Hopkins, J. B., S. Herrero, R. T. Shideler, K. A. Gunther, C. C. Schwartz and S. T. Kalinowski. 2010. A Proposed Lexicon of Terms and Concepts for Human-Bear Management in North America. Ursus 21:154-168.
Kolz, A. L., J. W. Lentfer and H. G. Fallek. 1978. Polar Bear Tracking Via Satellite. Biomedical sciences instrumentation 14:137-144.
Polar Bear Specialist Group. 1993. Proceedings of the 11th working meeting of the IUCN/SSC Polar Bear Specialist Group 25-27 January 1993, Copenhagen, Denmark. IUCN.
Vongraven, D., S. C. Amstrup, T. L. Mcdonald, J. Mitchell and N. G. Yoccoz. 2023. Relating polar bears killed, human presence, and ice conditions in Svalbard 1987-2019. Frontiers in Conservation Science 4.
Vongraven, D., A. E. Derocher and A. M. Bohart. 2018. Polar bear research: has science helped management and conservation? Environmental Reviews 26:358-368.
Vongraven, D., A. E. Derocher, N. W. Pilfold and N. G. Yoccoz. 2022. Polar Bear Harvest Patterns Across the Circumpolar Arctic. Frontiers in Conservation Science 3.