Svalbards miljøvernfond har gitt midler til Universitetet i Groningen for å studere mikroplast i små ferskvannsdammer
Vi studerte forekomsten av mikroplast i overflatevann i 44 grunne arktiske dammer i Kongsfjorden på Svalbard. Det var bare 4 dammer hvor vi ikke fant mikroplast. I de andre 40 dammene varierte mengden mikroplastfibre fra 1 til 608 per 100 liter, med et gjennomsnitt på 89. Størrelsen på fibrene var i området med størrelsen på dyreplanktonet i prøvene, men vi fant ingen tegn til dyreplankton hadde inntatt mikroplast.
Vi klarte ikke å finne en geografisk forklaring på variasjonen i mengden mikroplast i hver prøve. Hverken avstanden fra bosetningen eller nord-sør- eller øst-vestsiden av fjorden spilte en rolle.
Stor variasjon i fibertall ble funnet i innsjøer som lå nær hverandre. Under prøvetakingen kledde vi oss i en rød frakk for å gjenkjenne eventuelle prøver som stammet fra klærne våre. Til vår overraskelse fant vi røde fibre i 42 av våre utvalgte dammer med et spenn fra 5 til 188 røde fibre i hver prøve per 100 liter og et gjennomsnitt på 43 røde fibre per prøve. Dette viser hvor komplisert prøvetaking av mikroplast er.
Denne studien viser at mikroplast også finnes i små landlige dammer med en gjennomsnittlig tetthet på 89 fibre per 100 liter. I løpet av det siste tiåret har det blitt funnet mikroplast i mange habitater på Svalbard (snø, isbreer, fjorder). Lufttransport er åpenbart, og NILU har tatt på seg prøvetaking av mikroplast ved Zeppelin atmosfæriske stasjon. Hvor lett slik forurensning skjer, vises av mengden røde fibre fra prøvetakingsklærne våre i prøvene. Det er bekymring for helseeffekten av inntak av mikroplast i de lavere nivåene av næringskjeden. Vi fant ikke noe inntak av mikroplast i dyreplankton. Selv om det er umulig å bli kvitt mikroplast, kan en andre prøvetaking lære om endringer over tid.