Prosjekt:

Fangst – Klima – Ærfugl

Fangstmann og forskerer har samarbeidet om prosjektet Effekter av predatorkontroll og klima på bestandsforhold hos ærfugl på Svalbard

 

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt (NP) og fangstmann Louis Nielsen har samarbeidet om prosjektet, som har studert bestandsutviklingen til to ærfuglbestander på Svalbard.

 

Gjennom de siste 30 årene har forskere fra Norsk Polarinstitutt overvåket bestandsstørrelsen av ærfugl i fuglereservatene i Kongsfjorden, fangstmann Louis Nielsen har gjort tilsvarende registreringer i dunværet på Eholmen i Bellsund. Dette har gitt en unik mulighet til å studere bestands-utviklingen over de siste 30 årene og sammenligne de to populasjonene.

 

Bestanden i Kongsfjorden har variert mye mellom år, men over tid har bestanden vært stabil rundt områdets bærekapasitet. Bestanden på Eholmen, derimot, har hatt en positiv utvikling og en stor økning. Oppgangen har vært et resultat av at dunværet har gitt beskyttelse til ærfuglene mot eggpredatorene, gjennom at fangstmannen har drevet predatorkontroll, noe som har økt områdets bærekapasitet med mer enn 3 ganger.

 

Resultatene er ikke bare viktige for å forstå hva som skjer i et dunvær som blir driftet med predatorkontroll. De er også viktige for å forstå hva som påvirker bestandsstørrelsen til ærfugl i fuglereservatene på Svalbard. Resultatene er viktig for forvaltningen av arten på Svalbard.

 

Andre faktorer er også viktige for ærfugl, og prosjektet har studert hvordan klima påvirker bestandsforhold hos arten. Et varmere klima, med mindre is, har tilsynelatende positiv effekt på bestandsforhold hos ærfugl. Det er likevel ikke slik at trenden med et varmere klima har gitt en høyere ærfuglbestand i Kongsfjorden. Det kan bety at klimaendringene også kan gi negative effekter som prosjektet ikke har avdekket.

 

Svalbards miljøvernfond støttet prosjektet med 380 000 kroner.