Prosjekt:

DynaRisk – A tool for assessing risk for dynamic coastal change impact on cultural heritage sites

 

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har fått midler til å utarbeide et verktøy for å vurdere risikoen for kysterosjon for alle kystnære kulturminner på Svalbard.

 

Prosjektet har resultert i et verktøy for å vurdere risikoen for kysterosjon for alle kystnære kulturminner på Svalbard. Prosjektet har analysert flyfoto fra hele Svalbards kystlinje og kartlagt kyst-typer, som representerer spesifikke kystprosesser (bølger, elveavrenning, tidevann og kombinasjoner herav) kombinert med underlag (fast fjell, løsmasse av forskjellig type og robusthet). Kartleggingen er gjort offentlig tilgjengelig i en internasjonalt anerkjent database for geovitenskap og miljødata (PANGAEA), hvorfra datasettet kan hentes som ArcGIS vektordata (https://doi.pangaea.de/10.1594/PANGAEA.973595). Fagrapporten vedlagt som pdf redegjør for hvordan klassifikasjonen er gjort, hvordan den kan koples til kulturminnedata og gjennomgår risikoprofiler for de forskjellige kysttyper.

 

Gjennom prosjektet er for første gang kunnskap om kystprosesser fra det naturvitenskapelige fagmiljø gjort tilgjengelig på en direkte anvendbar måte for kulturminneforvaltningen, og er et verktøy som kan tas i umiddelbar bruk. Sammenstillingen av klassifikasjonen har pågått over hele prosjektperioden, og er først ferdigstilt i sommeren 2024 med siste tilføyelser av mindre øyer på Øst-Svalbard i takt med at bildedata har blitt tilgjengelig i høyere oppløsning. Prosjektet har hatt lite å rapportere underveis, men har jobbet mot målet i hele prosjektperioden. Datasettet er akseptert av PANGAEA databasen denne uka, og har nå DOI nummer, som er gjengitt overfor og i rapporten.

 

Det jobbes i tillegg med en vitenskapelig artikel basert på datasettet, men rettet mer mot kystklassifikasjonen enn kulturminneanvendelsen. Prosjektet har i tillegg bidratt til synergieffekter med prosjektet Catchment to Coast (C2C) 2022-2026 finansiert av Framsenteret, hvor kystklassifikasjonen brukes til å forutse endringer i naturmiljø og stofftransport fra land til hav.

 

Prosjektet gjør det mulige for kulturminneforvaltningen å ta kunnskapsbaserte beslutninger om bevaring av kulturminner. Det kan brukes til å vurdere behov for befaring og sette inn, der behovet er størst, og dermed redusere press på reise og areal i felt. Basis datasettet kan dessuten brukes til andre former for kystforvaltning, i forhold til f.eks. infrastruktur eller naturmiljø og kan eventuelt utvides til å inkludere andre typer naturfarer eller gjøres mer detaljert for relevante enkeltområder.

Feltarbeid i forbindelse med prosjektet er utført på Prins Karls Forland (2022) og Isfjord Radio (2023). Feltsesongen på Prins Karls Forland ble utført i samarbeid med to andre prosjekter for maksimal synergi og minst mulig miljøpåvirkning.