Pengene kan brukes til undersøkelser og tiltak for å kartlegge og overvåke miljøet; årsaker til miljøpåvirkning og miljøvirkninger av virksomhet; til gjenoppretting av miljøtilstanden; som tilskudd til skjøtsel, vedlikehold og gransking av kulturminner, samt informasjons-, opplærings- og tilretteleggingstiltak
Fondet ble etablert i 2007, etter at Miljøverndepartementet hadde vedtatt forskrifter for fondet og om miljøavgift for tilreisende på Svalbard. Fondet ledes av et styre på 6 medlemmer, som oppnevnes av departementet for fire år, med mulighet for fire års forlengelse. Den første styrelederen var tidligere sysselmann Ann-Kristin Olsen. Hun ble avløst av Morten Ruud i 2015. Fra februar 2022 er det Pål Prestrud som er styreleder i Svalbards miljøvernfond. For øvrig har styret to medlemmer som er bosatt på Svalbard. De øvrige medlemmer er valgt på grunnlag av god kunnskap om Svalbard og kompetanse på enten miljøvern eller kulturminneforvaltning.
Fondets inntekter er i første rekke en miljøavgift på 150 kroner som innkreves av alle som reiser til Svalbard. Avgiften er innbakt i fly- eller cruisebilletten, slik at de fleste ikke er klar over at de har betalt den. Fastboende kan kreve avgiften refundert. I tillegg får fondet noen mindre inntekter fra avgifter på fiske og fangst, samt ulike miljøerstatninger.
Etter en beskjeden start, har fondet vokst, og det tildeles nå årlig støtte fra fondet på rundt 20 millioner kroner. Det er bestemt at fondet ikke skal ha oppsparte midler utover en liten buffer til uforutsette utgifter. Stønad fra fondet betales imidlertid ikke ut på forskudd, men først etter at tiltak er gjennomført og innrapportert, og regnskap foreligger. Det må derfor hele tiden holdes av penger for å dekke lovede tilsagn.
Privatpersoner, frivillige organisasjoner og offentlige virksomheter kan søke om støtte fra fondet. Ca. en tredel går til forskning, en tredel til bevaring av kulturminner og en tredel til ulike miljøverntiltak. En betydelig andel av midlene har gått til tiltak i og rundt Longyearbyen.
Tilstrømmingen til Svalbard har økt kraftig siden fondet startet sin virksomhet i 2007. Det er et tankekors at økt turisme, som er en miljøutfordring i seg selv, er årsaken til fondets vekst. Samtidig gir veksten en unik mulighet til å støtte tiltak som tar vare på det unike natur- og kulturmiljøet på Svalbard. Det er ikke fondets oppgave å tilrettelegge for turisme, men å bidra til å avdempe de miljøskadelige effektene av turisme og annen ferdsel.
Den daglige driften ivaretas av en sekretær og øvrige forvaltningsfunksjoner (regnskap og arkiv) som kjøpes av Sysselmesteren, til sammen to årsverk.