Foto: Hallvard Strøm
Norsk Polarinstitutt har kartlagt ismåkebestanden på Svalbard med støtte fra Svalbards miljøvernfond
Svalbard utgjør et internasjonalt viktig hekkeområde for ismåke. Arten er endemisk for Arktis og gjennom sin avhengighet til sjøis, en av de mest sårbare artene for global oppvarming. Tilbakegang i hekkebestanden er dokumentert i Canada, på Grønland og på Svalbard. Med bakgrunn i denne bestandsnedgangen og de raske miljøendringene som skjer i Arktis, har IUCN (International Union for Conservation of Nature) og OSPAR-konvensjonen oppfordret de fire landene som deler forvaltningsansvaret for den globale hekkebestanden, om å gjennomføre nasjonale bestandstellinger for å avklare ismåkens globale status.
Den sirkumpolare sjøfuglgruppen (CBird) under CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna) og Arktisk Råd, tok derfor initiativet til en internasjonal, koordinert bestandstelling sommeren 2019. Denne rapporten oppsummer resultatene fra dette arbeidet på Svalbard. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 24. juni til 19. juli 2019. Base for arbeidet var Longyearbyen. Bortsett fra Kræmerpynten på Kvitøya, ble alle kjente kolonier på Svalbard besøkt med helikopter. Det ble også søkt etter nye kolonier. Sysselmesterens helikopter ble benyttet til flygningene (Airbus AS332 Super Puma). Værforholdene var gode alle dagene registreringene ble gjennomført.
Til sammen 55 ismåkekolonier var okkupert i 2019. Dette inkluderer ni nye kolonier som ble funnet som resultat av søk i potensielle hekkeområder. De nye koloniene lå henholdsvis på Spitsbergen (fire kolonier) og Nordaustlandet (fem kolonier). Ismåkens utbredelse på Svalbard er knyttet til den østlige delen av Spitsbergen, Barentsøya, Kong Karls Land og Nordaustlandet. Majoriteten av ismåkekoloniene på Svalbard ligger inne i landet. Avstanden til kyst varierer fra < 1 km til 31.5 km, med et gjennomsnitt på 8,5 km. 50 kolonier ( 64 %) ligger mer enn 50 km inn i landet. De fleste ismåkekoloniene ligger relativt høyt over havet, i gjennomsnitt 521 m, men varierer fra 82-1248 meter over havet.
Totalt antall hekkende par i de besøkte koloniene i 2019 var 1119. Kolonistørrelsen varierte fra 1-95 par. Tatt i betraktning at det fortsatt vil være kolonier på Svalbard som ikke er oppdaget, er det grunn til å tro at hekkebestanden på Svalbard teller 1500-2000 hekkende par (3000-4000 individer). I tillegg kommer ungfugler som ikke er knyttet til hekkekoloniene før de blir kjønnsmodne, dvs. etter 2-3 år. Dette estimatet her vesentlig høyere enn tidligere estimater for Svalbard, noe som skyldes at foreliggende estimat bygger på systematiske tellinger i felt og ikke anslag basert på tilgjengelig litteratur